Den kommende apokalypse

Hva du bør vite om Endens tid og Jesu gjenkomst

”Men straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal

se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.”

- Jesus

Tempoet i verden trappes stadig opp. Ting endrer seg fort, og det som syntes usannsynlig for noen år siden er realitet i dag. I takt med disse forandringene beveger vi oss ubønnhørlig mot en tilstand som er profetert om i Bibelen. Ifølge Skriften kommer det en kort og intens tid som verden aldri har sett maken til. En tid av massiv forførelse, ubeskrivelig ondskap, voldsom ødeleggelse, så vel som ukuelig heltemot. Alle vil bli stilt på valg om enten å følge denne verdens fyrste, eller Herren Jesus.

De som holder seg til Jesus vil risikere å bli forfulgt til døden. Krig vil kreve ufattelig mange liv. Verden vil komme til kanten av stupet. Bare et Guds inngrep vil kunne redde menneskeheten fra fullstendig undergang. Han skal sende sin Sønn tilbake til jorden med kraft og stor herlighet. Jesu gjenkomst vil gjøre slutt på menneskets feilslåtte forsøk på å styre verden. Seierherren fra himmelen skal herske med fullkommen rettferdighet i en ny tilværelse sammen med de som elsker ham.

Bibelen gir oss mye opplysning og mange detaljer om hva som skal skje i endetiden. Vi skal betrakte det profetiske landskapet, og kartlegge utsiktene. Snart er tiden inne, og derfor har vi ikke råd til å være uvitende om den store drama som kommer. Vi trenger å være forberedt på framtiden uansett hva den bringer.

Det er mitt ønske at det du leser her skal føre til at du av hjerte kan si: ”Ja kom, Herre Jesus” (Åp 22:20).

TRENGSELSTIDEN

HVA HANDLER DET OM?

Profetiske utsagn i Bibelen er forbausende. Mange av dem dreier seg om Jesu første komme, uttalt flere århundrer i forveien. Andre framsier historiens gang, krysser vår tid og når inn i framtiden. Atter andre er konsentrert om en tidsperiode som kulminerer med Jesu annet komme.

Den kommende tid like før Jesus kommer tilbake blir en sterk påkjenning for mange på jorden. Bibelens siste bok taler om en ”prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden” (Åp 3:10). Denne tiden vil berøre mennesker av ”alle folkeslag og stammer og folk og tungemål” (Åp 7:9), og kalles for ”den store trengsel” (Åp 7:14).

Ordet trengsel betydde opprinnelig ’trykk’ eller ’press’ på Det nye testamentes greske grunnspråk. Det er brukt for å beskrive begivenheters trykk, spesielt under forfølgelse. Jesus henviste til dette da han talte til sine disipler om framtiden:

”Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld” (Matt 24:9).

Senere i denne talen fortalte Jesus om den kommende tid med stor trengsel:

”For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli!” (Matt 24:21).

Jesus understrekte at han skal komme ned fra himmelen i stor herlighet ”straks etter de dagers trengsel” (Matt 24:29).

Oppsummering: Like før Jesus kommer tilbake i herlighet skal det være en tid av stort trykk og forfølgelse over hele verden.

FØDSELSVEENE

I sin endetidstale fortalte Jesus at det skal oppstå falske messiaser, og at kriger, hungersnød og jordskjelv skal finne sted (Matt 24:5-7). Så sa han: ”Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene” (v.8). Når Jesus siden taler om den store trengsel (v.21) viser dette at han sammenligner denne tiden med en kvinnes siste voldsomme fødselsveer. Det vil være utbredt religiøs forførelse, økende konflikter, veldige katastrofer og store ødeleggelser over hele jorden. Jesus forklarte at disse ”fødselsveene” kommer i forkant av hans gjenkomst, som han omtaler senere i kapitlet:

”Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet” (Matt 24:30).

Jesu gjenkomst vil markere begynnelsen til en ny tidsalder i en fornyet verden. Jesus refererer til dette som ”den kommende verden” (Mark 10:30). Han kaller overgangen fra den nåværende tidsalder for ”gjenfødelsen - når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone” (Matt 19:28). Det som innvarsler Jesu gjenkomst og verdens gjenfødelse vil være den store trengsel, tiden med de siste ”fødselsveene”.

Oppsummering: I den store trengsel like før Jesus kommer tilbake i herlighet skal det være utbredt religiøs forførelse og voldsomme konflikter, katastrofer, jordskjelv og ødeleggelser over hele jorden.

GUDS DOMMER

Den store trengsel vil også være en tid med guddommelig domsakter. Gud skal dømme ondskapen på jorden. Når grensen for ugudelighet er nådd fullbyrdes dommen.

Det er min oppfatning at Åpenbaringsbokens hoveddel inneholder skildringer av Guds dommer i den kommende trengselstiden. Han vil la det komme plager som forårsaker stor skade. Disse blir bl.a. branner som svir av store områder, forurensning som dreper mye fisk i havet, massive tsunamier som ødelegger mange skip og ferskvannkilder som blir forgiftet.

Gjennom alt det som skal skje, vil Gud kalle mennesker til å omvende seg til ham og bli frelst før det er for sent. Til tross for det, vil mange mennesker likevel vegre seg for å omvende seg fra sin synd:

”Men resten av menneskene, de som ikke ble drept ved disse plager, omvendte seg likevel ikke fra sine henders verk, så de sluttet å tilbe de onde ånder og avgudsbildene [...] Og de omvendte seg ikke fra sine mord eller fra sine trolldomskunster eller fra sitt horeliv eller fra sine tyverier” (Åp 9:20-21).

Guds tuktende dom vil komme i løpet av den store trengsel. Slik jeg ser det, vil også Guds vrede ramme syndere, men ikke før helt på slutten av denne tiden (Åp 16:1ff). Vreden vil komme i forskjellige former, bl.a. som onde og farlige byller, intens hete fra solen, stummende mørke på dagtid og et enormt verdensomspennende jordskjelv som ødelegger hele byer.

Oppsummering: I den store trengsel kommer Gud til å gripe inn og dømme ondskapen på jorden med ulike plager. Det hele kulminerer med at Guds vrede blir åpenbart.

JØDENE OG JESUS

Så vel som å være en tid med guddommelige domsakter, vil den store trengsel også være en tid når Herren konfronterer Israels folk. Han kommer til å vekke jødene til erkjennelse av sitt frafall. Guds mål vil være å bringe dem i rett forhold til sin Frelser og Konge. I løpet av trengselstiden vil jødene bli forberedt til å ta imot sin Messias når han kommer tilbake i herlighet. Herren sa følgende om sin himmelfart, og om jødene i endetiden:

”Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner seg skyldige og søker mitt åsyn. I sin trengsel skal de søke meg med alvor” (Hos 5:15).

Ifølge profeten Sakarja, skal jødene bli prøvd og til slutt påkalle Herrens navn (Sak 13:9). Den store trengsel vil egge den jødiske nasjonen til å bønnfalle Gud om å sende Messias. Når jødene har gått gjennom den svært vanskelige tiden som kommer, skal de endelig si: ”Velsignet være han som kommer i Herrens navn!” (Matt 23:39).

I Sakarja 12:10 sier Herren at han skal ”utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget”. Når Jesus kommer igjen og de gjenlevende jøder opplever dette, blir resultatet en nasjonal gjenfødelse: ”Og slik skal hele Israel bli frelst” (Rom 11:26).

Oppsummering: Gud kommer til å bruke den store trengsel til å få de jøder som overlever denne tiden til å påkalle Herren Jesus og ta imot ham når han kommer tilbake.

JESU VITNER

Den store trengsel kommer til å være en meget besværlig tid for mennesker som tror på Jesus Kristus. De vil oppleve å bli systematisk avskåret fra samfunnet og undertrykt av Satans tjenere. I Åpenbaringsboken er de beskrevet som ”Jesu vitner” (Åp 17:6), de som ”har Jesu vitnesbyrd” (Åp 12:17), og ”de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro” (Åp 14:12). Vi leser om tårene deres (Åp 7:17), bønnene deres (Åp 8:3), vitnesbyrdet deres (Åp 12:11), tålmodigheten og troen deres (Åp 13:10), besværet deres (Åp 14:13), så vel som det utgytte blodet deres (Åp 16:6; 17:6; 18:24; 19:2).

I den siste tid kommer de til å bli lutret og forberedt til å møte Herren når han kommer tilbake til jorden. Daniel 11:35 sier: ”Noen av de forstandige skal undertrykkes, så de kan bli prøvet og renset og tvettet til endens tid.” Åpenbaringen 20:4 sier at de som blir henrettet blant dem i den store trengsel ”for Jesu vitnesbyrds skyld”, skal herske sammen med Kristus i det kommende riket.

Oppsummering: Prøvelsene i den store trengsel kommer til å foredle de som tror på Jesus Kristus og forberede dem til hans gjenkomst.

NÅR BEGYNNER DET?

Nå som vi er klar over hva den store trengsel dreier seg om, skal vi undersøke om det går an å vite når den finner sted. Bibelen gir ikke noen dato for når den store trengsel begynner, men beskriver en hendelse som markerer startskuddet for denne tiden. Jesus opplyser oss om dette i sin endetidstale:

”Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted - forstå det, enhver som leser! - da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. [...] For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli!” (Matt 24:15-16, 21).

Av dette forstår vi at når ”ødeleggelsens styggedom” står på ”det hellige sted,” da bryter den store trengsel løs. Det gjelder å finne ut hvor ”det hellige sted” er og hva ”ødeleggelsens styggedom” er for noe.

Ifølge Jesus, var denne skjebnesvangre hendelsen allerede forutsagt. Han sa: «som profeten Daniel har talt om” (Matt 24:15). Slår vi opp i Daniels bok, finner vi det som Jesus refererte til i kapittel 11:

”Hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg. De avskaffer det stadige offer og setter opp den ødeleggende styggedommen” (Dan 11:31).

Det går fram at ”den ødeleggende styggedommen” er settes opp i ”helligdommen”. Dette er tydeligvis ”det hellige sted” hvor Jesus sier ”ødeleggelsens styggedom” skal stå.

GUDS TEMPEL

”Det hellige sted” eller ”helligdommen” er uten tvil en betegnelse på et jødisk tempel i Jerusalem. At Jesus nevner Judea i profetien (Matt 24:16) understreker denne påstanden, siden Jerusalem ligger i dette området.

Ettersom det dreier seg om en profeti om endetiden, må det nødvendigvis bety at et nytt jødisk tempel blir reist i Jerusalem. Det at jødiske grupper forbereder med stadig økende intensitet gjenoppbyggingen av templet, støtter denne tanken. Her kan vi merke oss at både Paulus og Johannes skrev om en fysisk bygning i endetiden kalt ”Guds tempel” (2. Tess 2:4; Åp 11:1). Vi skal senere se nærmere på profetiene om templet og forberedelsene til gjenoppbyggingen.

Ser vi igjen på Daniels profeti får vi vite hva som skal skje med templet: ”Hærer [...] skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg. De avskaffer det stadige offer” (Dan 11:31). Hva ”det stadige offer” her er for noe finner vi beskrevet i 4. Mosebok 28:3-8, hvor det står om ”det stadige brennoffer” som skulle ofres daglig i helligdommen. Med tanke på at Daniels profeti går i oppfyllelse i endetiden, må dette bety at jødenes gamle offersystem gjeninnføres når et nytt tempel blir bygd.

SYNDENS MENNESKE

Vi skal nå undersøke betydningen av ”den ødeleggende styggedommen” som er omtalt hos profeten Daniel og som Jesus henviser til. I Markus’ versjon av Jesu endetidstale går det fram at dette har å gjøre med en bestemt mann:

”Men når dere ser ødeleggelsens styggedom stå der han ikke bør stå - den som leser, han forstå det! - da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene” (Mark 13:14).

Dette mennesket synes å være han som Paulus skrev om:

”Først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud” (2. Tess 2:3-4).

Her ser vi at ”syndens menneske [...] setter seg i Guds tempel”, dvs. endetidens helligdom i Jerusalem. Dette er nok forklaringen på det Jesus sa om han som skal ”stå der han ikke bør stå”.

Mannen det er tale om er, etter alt å dømme, han som er nevnt i Daniel 11:31:

”Hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg. De avskaffer det stadige offer og setter opp den ødeleggende styggedommen.”

Ut fra det som står tidligere i Daniel 11, forstår vi at denne mannen er en av ”kongene” (v.27). Han er også å finne i Daniel 9:27:

”Han skal [...] bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme.”

Kongen det er tale om her kalles for ”ødeleggeren” som kommer på ”styggedommens vinger”. Dette har utvilsomt med ”den ødeleggende styggedommen” å gjøre. Denne mannen skal ”bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre”. Med andre ord, avskaffer han ”det stadige offer”.

DEN SISTE STYGGEDOM

Hva er så ”ødeleggelsens styggedom” som, ifølge profetien, settes opp i en framtidig jødisk helligdom i Jerusalem? Ordet ”styggedom” er brukt på det hebraiske grunnspråket, blant annet, om avguder som vanhelliget Herrens tempel. Profeten Jeremia skrev:

”For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har satt sine styggedommer i det hus som er kalt ved mitt navn, og gjort det urent” (Jer 7:30).

Ut fra det vi har sett på vil den endelige ”styggedom” være ”syndens menneske” i det han påberoper seg å være Gud i det framtidige templet i Jerusalem. Styggedommen vil være ”ødeleggende” siden denne handlingen vil sette en strek for offertjenesten i det nye templet og varsle ødeleggelser i byen for jødenes del.

Han som iverksetter den kommende ”ødeleggelsens styggedom” er den som apostelen Johannes skrev om: ”Dere har hørt at Antikrist kommer” (1. Joh 2:18). Antikrist skal gå inn i det gjenoppbygde templet og proklamere seg selv som Gud. Ifølge Jesus, er det denne hendelsen som innleder den store trengsel.

HVOR LENGE VARER DET?

Vi behøver ikke å være uvitende om lengden på den store trengsel fordi Bibelen opplyser oss om dette. For å komme fram til svaret, la oss først se på et vers vi stanset ved i forrige seksjon:

”Hærer som han sender ut, skal komme og vannhellige helligdommen, den faste borg. De avskaffer det stadige offer og setter opp den ødeleggende styggedommen” (Dan 11:31).

Dette, fant vi ut, er hva Jesus sier er startsignalet for den store trengsel. I det neste kapitlet i Daniels bok, står det om et antall dager etter de begivenhetene som innleder den store trengsel: ”Fra den tid det stadige offer blir avskaffet og den ødeleggende styggedommen blir stilt opp, skal det gå tusen to hundre og nitti dager” (Dan 12:11). Tidsperioden tusen to hundre og nitti dager tilsvarer tre og et halvt år. Dette kan vi sammenligne med det som står tidligere i kapitlet:

”Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folkeslag ble til og til den tid. [...] Da så jeg, Daniel, og se - to andre stod der, en på den ene elvebredden og en på den andre elvebredden. En av dem sa til mannen som var kledd i linklær, og som stod over elvens vann: Hvor lenge varer det før disse underfulle ting er til ende? Og jeg hørte hva mannen sa, han som var kledd i hvite linklær og stod over elvens vann. Han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd opp mot himmelen og sverget ved ham som lever i evighet: Én tid og tider og en halv tid” (Dan 12:1, 5-7).

Her går det klart fram at trengselstiden, dvs. den store trengsel, kommer til å vare ”én tid og tider og en halv tid”. Denne tidsangivelse i Daniels bok er også nevnt i Åpenbaringsboken:

”Og den store ørnens to vinger ble gitt til kvinnen for at hun skulle fly ut til sitt sted i ørkenen, der hun blir sørget for i en tid og tider og en halv tid borte fra slangens ansikt” (Åp 12:14).

Tidsangivelsen ”en tid og tider og en halv tid” er også gjengitt på en annen måte:

”Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted som er gjort i stand for henne av Gud, for at de der skal sørge for henne i tusen to hundre og seksti dager” (Åp 12:6).

Samme antall dager finner vi i et annet kapittel:

”Og jeg vil gi mine to vitner å profetere i tusen to hundre og seksti dager” (Åp 11:3).

Perioden på ”tusen to hundre og seksti dager” er det samme som tre og et halvt år. Denne tiden er også oppgitt i måneder to andre steder:

”Og det ble gitt det [dyret] makt til å holde på i førtito måneder” (Åp 13:5).

”Hedningefolkene [...] skal tråkke ned den hellige stad i førtito måneder” (Åp 11:2). 

Alt tyder på at den store trengsel vil pågå i løpet av tre og et halvt år. Det virker opplagt at de førtito måneder eller tusen to hundre og seksti dager utgjør en del av de nevnte tusen to hundre og nitti dager. At det dreier seg om en bokstavelig tidsperiode på tre og et halvt år burde være innlysende. Vi kan sammenligne dette med det Jesus sa om Elias’ dager, ”den gang himmelen var lukket i tre år og seks måneder” (Luk 4:25).

MIDT I UKEN

Enkelte fortolkere har imidlertid den oppfatning at den store trengsel skal vare i sju år. De støtter seg til Daniel 9:27 som nevner ”én uke” i endetiden. Denne ”uken” er åpenbart en årsuke og består av sju år. Den store trengsel er knyttet til denne perioden, men varer ikke hele denne tiden på grunn av det som står i samme vers:

”Midt i uken skal han [Antikrist] bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme.”

Det som skjer ”midt i uken” er det vi har sett utløser den store trengsel. Deretter gjenstår bare en halv ”uke” av profetien, dvs. tre og et halvt år. Det er i denne korte tiden den store trengsel vil pågå.

En av grunnene til at trengselstiden vil være kort går fram av det Jesus sier om denne tiden:

”Og dersom ikke de dager ble forkortet, da ville intet kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet” (Matt 24:22).

Ut fra fortsettelsen av Jesu tale vil den store trengsel få en brå slutt når han åpenbarer seg fra himmelen i det han kommer igjen (Matt 24:29-30).

FØR

TRENGSELSTIDEN

ENDETIDENS RYTTERE

Da Jesus talte om endetiden profeterte han ikke bare om den store trengsel, men også om flere ting som skjer før denne tiden. Han forteller om dette i Matteus 24.

Om vi sammenligner det Jesus sier i Matteus 24 med profetiske hendelser som apostelen Johannes beskriver i Åpenbaringen 6, kan vi se likhetstrekk. I Åpenbaringen 6 skjer det en rekke ting på jorden ettersom segl på en bokrull blir åpnet i himmelen. Det viser seg at Jesu endetidstale i Matteus 24 belyser betydningen av de scener Johannes fikk se. Her følger en sammenligning av hva åpningen av de første fire seglene medfører og det Jesus forutsier:

Johannes: ”Og jeg så da Lammet [Jesus] åpnet et av de sju segl, og jeg hørte et av de fire livsvesener si som med tordenrøst: Kom! Og jeg så - og se: En hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han drog ut med seier og for å seire” (Åp 6:1-2).

Jesus: ”Mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill” (Matt 24:5).

Rytteren på den hvite hest synes å avspeile forføreriske imitasjoner av Jesus Kristus som også rir på en hvit hest (Åp 19:11). Med bedrageri lykkes de i å villede og erobre menneskers hjerter. Den siste generasjon har vært vitne til flere falske messiaser enn noen annen generasjon siden Kristus ble født.

I sin endelige form er rytteren et bilde på endetidens Antikrist. Han blir den mest framtredende av alle falske messiaser som ”fører mange vill” (Matt 24:5). Tittelen hans antyder nettopp dette - ”Anti” innebærer å være ‘istedenfor’, så vel som ‘imot’, og ”krist” er lik ‘messias’.

Antikrist blir en falsk frelser som ”utgir seg selv for å være Gud” (2. Tess 2:4). Han kommer ”etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under” (2. Tess 2:9), noe som også kjennetegner de falske messiaser som Jesus sa skulle ”stå fram og gjøre store tegn og under” (Matt 24:24).

Buen som rytteren har kan betraktes som et symbol på Satans våpen. I Efeserne 6:16 blir de troende bedt om å gripe troens skjold, slik at de kan slokke alle Satans brennende piler. Disse pilene blir skutt ut fra hans bue. Det gjelder å passe på, for Jesus advarte: ”Se til at ingen fører dere vill!” (Matt 24:4).

KRIG, HUNGER OG PEST

La oss se på det andre, tredje og fjerde segl, og forklaringene på disse:

Johannes: ”Da Lammet åpnet det andre seglet, hørte jeg det andre livsvesenet si: Kom! Og en annen hest drog ut, som var rød. Han som satt på den, ble gitt å ta freden bort fra jorden, så de skulle slakte hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd” (Åp 6:3-4). 

Jesus: ”Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike” (Matt 24:6-7a).

Det 20. århundre var vitne til to verdenskriger og mange andre kriger over hele jordkloden. En undersøkelse viser at antall dødsfall på grunn av krig på 1900 tallet var over 30 ganger høyere enn på 1800 tallet. I løpet av de siste 50 år har det vært mer enn 100 forskjellige kriger, både mellomstatlige og borgerkriger. Jesus sier: ”Alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet” (Matt 24:6).

Johannes: ”Da Lammet åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom! Og jeg så - og se: En svart hest, og han som satt på den, hadde en vekt i hånden. Og jeg hørte likesom en røst midt iblant de fire livsvesener, og den sa: Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar. Men oljen og vinen skal du ikke skade” (Åp 6:5-6).

Jesus: ”Det skal bli hunger” (Matt 24:7b).

En denar tilsvarer en daglønn, og ut fra nytestamentlige forhold vil det si at matvareprisene stiger 800 %. En slik hyperinflasjon vil følge i kjølvannet av en lammende hungersnød.

Det siste århundre har vært vitne til hungersnød i bl.a. Kina, Sovjetunionen, India og Nord Korea. Mange millioner døde.

Johannes: ”Da Lammet åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten av det fjerde livsvesen, som sa: Kom! Da så jeg - og se: En gulblek hest. Han som satt på den, hans navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham” (Åp 6:7-8a).

Jesus: ”Det skal bli [...] pest” (Matt 24:7c, 1997 oversettelse).

Pest har mange ansikter: Aids, hiv, parasittsykdommer, hjertesykdommer, kreft, malaria, tuberkulose, diaré, lungebetennelse og ulike infeksjonssykdommer. Mange epidemier og pandemier har herjet verden det siste århundret, og har drept millioner av mennesker.

BEGYNNELSEN PÅ FØDSELSVEENE

Det vi har sett Jesus nevner i Matteus 24 forekommer i vers 5-7, mens den store trengsel er skildret fra vers 21: ”Da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå.” Det går derfor klart fram at de første fire tingene Jesus forteller om inntreffer før den store trengsel.

Som vi allerede har notert, sier Jesus i vers 8: ”Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene.” Det Jesus talte om er altså de aller første veene som varsler om at fødselen kommer snart. Fødselssmerter er voldsomme, og etter hvert som veene kommer med stadig kortere mellomrom blir det bare verre inntil fødselen er et faktum. Slik blir det også i verden i endetiden. Falske messiaser skal bli flere, og forføre mange. Krig, hungersnød og pest vil tilta i styrke og intensitet ettersom den store trengsel og Jesu gjenkomst nærmer seg.

Rytterne i Åpenbaringen 6 skaper en gru som har en samlet virkning. Den første hesten blir ikke erstattet med den andre og så videre. I stedet får den første (dvs. falske messiaser og til sist, Antikrist) selskap av den andre (krig), så av den tredje (hungersnød), og til slutt av den fjerde (pest). Den samlede virkningen av de fire rytterne blir katastrofal. De får dødelige makt over en betydelig del av verden:

”Og det ble gitt dem [rytterne] makt over fjerdedelen av jorden, til å drepe med sverd [den røde hesten] og med hungersnød [den svarte hesten] og med pest [den gulbleke hesten], og ved villdyrene på jorden” (Åp 6:8b).

Alt dette hører framtiden til, men allerede nå hører vi hovslagene til hestene i Åpenbaringsboken.

DEN ELLEVTE KONGE

Seks hundre år før Jesu tid, mottok profeten Daniel en rekke syner om framtiden. Han så riker i form av ville dyr som steg opp av folkehavet, og skuet inn i endetiden. Daniel profeterte om det babylonske rike, det persiske rike, det greske rike, og enda et rike:

”Etter dette fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt. Det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som ble tilbake, tråkket det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de dyrene som var før det, og det hadde ti horn” (Dan 7:7).

Det fjerde dyr som Daniel fikk se i sine nattlige syner symboliserer verdensmakten som oppstod etter grekerne. Dette imperiet var romerriket som militært sett var ”fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt”. På sitt største omfattet det området rundt Middelhavet, fra Portugal i vest til Irak i øst.

Daniel la merke til at dyret hadde ti horn. En engel forklarte Daniel hva det betydde: ”De ti horn betyr at det av dette riket skal oppstå ti konger” (Dan 7:24). Forutsetningen for dette var at romerriket gikk i oppløsning. Først ble riket delt mellom vest og øst. I det femte århundre e.Kr. delte forskjellige folkeslag det vestromerske riket mellom seg. Det østromerske riket varte 1000 år lengre før det ble erobret av det ottomanske (islamske) riket. Oppdelingen av dette området i dagens land begynte å skje så sent som etter første verdenskrig.

DE TI KONGER OG EN ANNEN KONGE

Kongene som Daniel profeterte om ser ut til å være en samling av ti ledere som kommer til å springe ut av det gamle romerriket. I prosessen mot en slik omstendighet har mange rettet sine øyne mot Den europeiske union. Men dagens EU består av mer enn 25 land, og noen av disse landene ligger utenfor grensene til det gamle romerriket. På grunn av antall medlemsland og deres beliggenhet er EU åpenbart ikke det som er profetert om.

Enkelte foreslår at de ti ”kongene” i Daniels profeti oppstår i Vest Europa som en del av EU, men det er fullt mulig at profetien sikter til den østre del av det gamle romerriket. Dette området er overveiende muslimsk. Fjorten muslimske land ligger helt eller delvis innenfor det som utgjorde maktområdet til romerriket.

Se nå hva som skjer videre i Daniels syn:

”Jeg gav nøye akt på [de ti] hornene. Da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt opp mellom dem, og tre av de første horn ble rykket opp for å gi plass til det” (Dan 7:8).

Her følger forklaringen som en engel ga til Daniel:

”Og etter dem [de ti konger] skal det oppstå en annen konge, som skal være annerledes enn de foregående. Han skal underkue tre konger” (Dan 7:24).

Med andre ord, ut fra en samling av ti ledere som råder innenfor det gamle romerriket vil det oppstå en ny leder som vil beseire tre av dem.

Vi leser at ”det nye hornet [...] var større å se til enn de andre” (Dan 7:20). Det som begynner som ”et lite horn” vokser til det blir det største hornet. Dette tyder på at denne lederen vil vokse i makt, og vil etter hvert bli den mektigste.

Daniel fikk se at ”hornet” hadde ”en munn som talte store ord” (Dan 7:8). Denne beskrivelsen møter vi igjen i Åpenbaringsboken, hvor apostelen Johannes skildrer ”dyret” som han fikk se i sine syner: ”Det ble gitt det en munn som talte store og bespottelige ord” (Åp 13:5). Det er innlysende at ”hornet” i Daniels bok er ”dyret” i Åpenbaringsboken. ”Dyret” er ellers kjent som ”Antikrist” (1. Joh 2:18).

DYRET OG DETS RIKE

I Åpenbaringen 13:1 skriver Johannes: ”Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde ti horn.” Her oppstår Antikrist og hans rike. 

Når det gjelder betydningen av de ti hornene, forklarte engelen dette for Johannes:

”De ti horn som du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konger i én time sammen med dyret. Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret” (Åp 17:12-13).

Disse ti kongene er nok de samme som de ti konger i Daniels profeti. Etter at tre av dem er underkuet (Dan 7:24) vil alle ti gi sin makt til Antikrist, og danne kjernen i hans rike.

Vi får vite mer om de ti regenter ut fra Daniel 2. Her presenteres de i form av ti tær på føttene til en billedstøtte som kongen i Babylon fikk se i en drøm. Daniel fikk tydningen på drømmen, og fortalte den til kongen:

”Men når du så at føttene og tærne var dels av pottemakerleire, dels av jern, så betyr det at riket skal være et delt rike. Det skal ha noe av jernets styrke i seg, ettersom du så at jern var blandet med leiren. Og det at tærne på føttene var dels av jern, dels av leire, det betyr at riket for en del skal være sterkt og for en del svakt” (Dan 2:41-42).

Koalisjonen som Antikrist skal lede vil være ”et delt rike”, delvis ”sterkt” og delvis ”svakt”. Riket vil sannsynligvis være sterkt militært, men samtidig ha en svakhet. Dette blir muligens manglende enhet blant de enkelte stater eller folkegrupper som danner riket. Daniel 2:43 sier:  

”De skal blande seg med hverandre [...] Men de vil likevel ikke holde sammen.”

Det går fram av Daniel 2:44 at de ti kongene som de ti tærne er et bilde på, beholder makten inntil Jesus kommer igjen og oppretter sitt rike: ”I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges.” Jesu gjenkomst og opprettelsen av hans rike er vist i profetien i form av en stein som smadrer føttene på statuen og vokser til å bli et fjell.

DET VOKSENDE HORN

Endetidens store diktator vil komme til syne et eller annet sted innenfor området som omfattet det gamle romerriket. Dette kom vi fram til i forrige seksjon. Angående mer nøyaktig hvor Antikrist oppstår, gir Daniels bok oss nærmere beskjed. Vi begynner i det åttende kapitlet hvor profeten fikk se skiftende kongedømmer i billedform:

”Se, da kom det en geitebukk fra vest. Den fór fram over hele jorden uten å komme nær marken. Og bukken hadde et veldig horn mellom øynene. [...] Geitebukken ble overmåte mektig. Men nettopp som den hadde nådd sin fulle styrke, ble det store hornet brukket av. I dets sted vokste det opp fire horn, store å se til. De vendte mot himmelens fire hjørner. Fra ett av dem skjøt det fram et lite horn, som vokste seg overmåte stort mot sør og mot øst og mot det fagre land” (Dan 8:5, 8-9).

I denne profetien møter vi igjen det lille hornet, som vi har identifisert som Antikrist. Vi får vite at han har sin opprinnelse fra ett av fire horn. Disse vokste fram der hvor et stort horn til en geitebukk ble brukket av. Senere i kapitlet får Daniel forklaringen:

”Den raggete bukken er kongen av Grekenland, og det store hornet mellom dens øyne er den første kongen” (Dan 8:21).

Det hersker ingen tvil om at ”det store hornet” var Alexander den store, som grunnla det greske rike i det fjerde århundre før Kristus.

FIRE - TO -EN   

La oss se på tydningen av det synet Daniel fikk om det greske riket:

”Når dette hornet ble brukket av, og det kom fire andre i dets sted, så betyr det at fire kongeriker skal oppstå av hans folk, men ikke med hans kraft” (Dan 8:22).

Etter Alexander den stores død, overtok fire av hans generaler riket. De delte det mellom seg i fire områder som omtrentlig tilsvarer følgende land:

1. Hellas

2. Den vestlige del av Tyrkia

3. Egypt, Libanon, Kypros og Israel

4. Syria, Libanon, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan og Øst-Tyrkia

Når det står: ”Fra ett av dem skjøt det fram et lite horn” (Dan 8:9), er det tydelig at det lille hornet, dvs. Antikrist, oppstår fra en av de fire delene som det gamle greske riket ble delt inn i.

Daniel 11 forteller oss hvilken del. I begynnelsen av kapitlet leser vi igjen om Alexander den stores rike som blir brutt opp i fire deler:

”Så skal det oppstå en veldig konge [Alexander den store], han skal herske med stor makt og gjøre som han vil. Men så snart han har stått fram, skal hans rike brytes i stykker og deles etter de fire vindretninger under himmelen” (Dan 11:3-4).

Resten av kapitlet konsentrerer seg om to av de fire delene, helt inn i endens tid. De to delene er ”Syden” som er Egypt (v.8), og ”Norden” som er Syria med tilstøtende områder. Disse betegnelsene er gitt på grunnlag av de to rikenes geografiske forhold forhold til ”det fagre land” (v.16), som er Israel.

Mot slutten av Daniel 11 leser vi om ”Nordens konge” som er ansvarlig for ”den ødeleggende styggedom” (v.31). Vi har tidligere kommet fram til at "den ødeleggende styggedom" er knyttet til Antikrist. Han er derfor ”Nordens konge”. Dette tyder på at Antikrist kommer fra området til antikkens Syria, som i dag omfatter blant annet Syria, sentral Tyrkia og Irak. Disse landområdene var ikke bare en del av det greske riket, men ble senere erobret av romerriket. Og som vi har konstatert, oppstår det lille ”hornet” dvs. Antikrist i et område som var dominert av romerne (Dan 7:8).

Daniel 8:9 forteller oss at det lille hornet ”vokste seg overmåte stort mot sør og mot øst og mot det fagre land [Israel]”. For å bevege seg mot sør må han ha utgangspunkt i nord. Dette er også med på å vise at Antikrist kommer fra ”Norden” dvs. den syriske delen av det gamle greske rike.

Antikrists opprinnelse er også antydet i Daniel 9. Her blir vi fortalt at en kommende fyrste skal halvveis gjennom en sju års periode ”bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre” (v.27). Som vi har sett, er denne fyrsten Antikrist. Vers 26 sier at han har sitt opphav i folket som ødela templet i Jerusalem i år 70 e.Kr.: ”Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer.” Historien opplyser oss at den tiende romerske legion som ødela templet bestod av syriske, arabiske og tyrkiske rekrutter. Det er tydelig at Antikrist oppstår i Midtøsten.

MED LØGNENS MAKT

Antikrist vil sannsynligvis ha fungert en tid som regional politiker eller leder i Midtøsten før han begynner å gjøre seg bemerket globalt. Følgende profeti er en beskrivende forklaring om det lille hornet som engelen Gabriel ga Daniel:

”Når overtrederne har fylt sine synders mål, skal det stå fram en konge med frekt ansikt og kyndig i onde råd. Hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft. Han skal gjøre fryktelig stor skade og ha framgang med alt det han foretar seg. Mektige fyrster og de helliges folk skal han ødelegge. Fordi han er klok, skal hans svikefulle framferd lykkes for ham. Han skal opphøye seg i sitt hjerte. Mange skal han ødelegge i deres trygghet” (Dan 8:23-25).

Her ser vi at den kraft som gir Antikrist stor makt kommer ikke fra ham selv. Åpenbaringen 13:2 sier om ”dyret”, dvs. Antikrist, at ”dragen gav det sin kraft og sin trone og stor makt”. Hvem ”dragen” er, ser vi av Åpenbaringen 12:9: ”Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden.” Paulus’ vitnesbyrd samstemmer: ”Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under” (2. Tess 2:9).

Et under som vil få verdens oppmerksomhet og beundring er Antikrists ”dødelig sår” som blir ”legt” (Åp 13:3). Vi får vite at ”dyret” får et ”sverdhogg” og blir ”levende igjen” (v.14). Hva dette dreier seg om er ikke helt klart, men en innbilt gjenoppliving etter et forsøk på å ta hans liv er en mulig tolkning.

Det ser ut til at dette skjer like før den store trengsel fordi, ifølge Åpenbaringen 13:5, får Antikrist siden ”makt til å holde på i førtito måneder” (tre og et halvt år). På grunn av det som skal skje med Antikrist vil mennesker over hele verden komme i ekstase. De vil opphøye denne mannen som tilsynelatende er uovervinnelig, og tilbe Satan som gir ham makt:

”Og all jorden undret seg og fulgte etter dyret. De tilbad dragen, fordi den hadde gitt dyret makt. Og de tilbad dyret og sa: Hvem er lik dyret og hvem kan stride mot det?” (Åp 13:3-4).

Det kan hende mennesker kommer til å tilbe Satan uten å vite det om han gjemmer seg bak et velkjent gudenavn. Om Antikrist står det i Daniel 11:37-38 at han ikke skal akte Gud eller andre guder, ”for han skal opphøye seg over alle. Men i stedet skal han ære festningenes gud”, dvs. en krigs gud. Det neste verset sier at de som ”vedkjenner seg” denne ”fremmede gud” skal Antikrist ”vise stor ære” (v.39). Vi skal ikke se bort fra at dette kan dreie seg om tilbedelse av måneguden Allah, som står for hellig krig.

Antikrist skal ikke bare ”opphøye seg over alt som blir kalt gud”, han skal også gå så langt som å utgi ”seg selv for å være Gud” (2. Tess 2:4), sannsynligvis ved å gi seg selv titler som er forbeholdt Gud. Siden islam er den dominerende religion i området der Antikrist oppstår, er det ikke usannsynlig at muslimene vil være blant de første til å bli overgitt til ”kraftig villfarelse, så de tror løgnen” (2. Tess 2:11). Allerede nå utgjør de en fjerdedel av verdens befolkning.

PAKTEN OG HELLIGDOMMEN

Etter at Antikrist har kommet til makten skal han inngå i en spesiell avtale. Bibelen sier at han skal ”stadfeste en pakt med mange” (Dan 9:27). Sammenhengen dette verset står i viser at avtalen angår Israel. Det kan tenkes at denne avtalen blir en fredspakt for Israel og Midtøsten forøvrig.

For at Antikrist skal kunne inngå en slik avtale, er det, for det første, nødvendig at Israel ble grunnfestet som en stat. Israel har vært i en slik stilling siden 1948, etter mer enn atten århundrer med en omflakkende tilværelse blant fremmede nasjoner. For det andre, må Israel ha behov for en slik pakt. Siden opprettelsen av staten Israel har jødene vært i konstant krigsberedskap på grunn av fiendtlige nabostater. Det har også vært mange langvarige konflikter med muslimene i de selvstyrte områdene. Og terrororganisasjoner med støtte fra Iran er en vedvarende trussel. Israel er virkelig i behov av en holdbar fredsavtale.

JERUSALEM I FOKUS

Det er sannsynlig at en viktig del av pakten vil omhandle Jerusalem, den byen som står sentralt i det profetiske endetidsbilde, og som den verdensvide media er opptatt av. Pakten vil muligens framskynde gjenoppbyggingen av templet i Jerusalem som ble ødelagt i år 70 e.Kr. (om det ikke blir bygd på forhånd). At et nytt tempel synes å være i bildet ser vi av at ”matoffer og slaktoffer” nevnes i det samme verset som omtaler Antikrists pakt (Dan 9:27). Disse offer var en vesentlig del av jødenes tempeltjeneste.

I apostelen Johannes’ syn om den store trengsel er også templet nevnt:

”Og det ble gitt meg et rør, likesom en stav, med de ord: Stå opp og mål Guds tempel og alteret og dem som tilber der! Men forgården utenfor templet, la den være, og mål den ikke. For den er gitt til hedningefolkene og de skal tråkke ned den hellige stad i førtito måneder” (Åp 11:1-2).

Her ser vi et gjenreist tempel i staden Jerusalem i endetiden. Alteret og tilbederne der er også nevnt. Legg merke til at forgården til templet blir gitt til ikke-jødiske folk. Dette kan bety at pakten kanskje innebærer delvis muslimsk kontroll over Jerusalem mot at jødene får bygge opp igjen templet.

At et bokstavelig tempel i Jerusalem er i sikte i Åpenbaringen 11 støttes av nesten alle de første kirkefedrene. For eksempel, skrev Irenaeus (omtrent 185 e.Kr.):

”Når denne Antikrist har ødelagt alle ting her i verden, vil han regjere i tre år og seks måneder, og sitte i templet i Jerusalem. Og så vil Herren komme fra himmelen på skyen, i Faderens herlighet” (Mot Vranglæren, bok 5, kap 30, vers 4).

FORBEREDELSER TIL ET NYTT TEMPEL

Helt siden templet i Jerusalem ble ødelagt av romerne for nesten 2000 år siden har jødene hatt et ønske om å gjenoppbygge det. Amidah, en bønn som går tilbake til tiden like etter templets ødeleggelse, blir bedt tre ganger om dagen av de religiøse jødene. Den inkluderer både en bønn om jødenes hjemkomst til Israel og en bønn om gjenoppbyggingen av Jerusalem og gjenopprettelsen av tempeltjenesten. På sabbaten og ved høytidene ber de en ekstra bønn om en rask gjenoppbygging av templet og om fornyede ofringer.

I dagene før Israel fikk sin selvstendighet i 1948, mens tidligere statsleder Menachem Begin fortsatt var leder for Irgun (jødenes forsvarsstyrke), tilkjennega han at ett av jødenes fremste mål i Det hellige land var å gjenoppbygge templet. Ortodokse jøder over hele verden, og spesielt de i Israel, ser på gjenoppbyggingen av templet som den viktigste måten å bringe jøder tilbake til jødedommen på og bevare det jødiske folks identitet.

Muligheten for å gjenoppbygge templet har eksistert helt siden Jerusalem og tempelplassen ble erobret av Israel i 1967. Selv om det ble gjort noen forsøk på å organisere diskusjoner om en gjenoppbygging etter 1967, var det ikke før palestinerne startet et opprør i 1987 at bevegelser for gjenoppbyggingen av templet begynte å organisere seg offentlig. I frykt for at enten arabisk aggresjon eller fredelige resolusjoner ville frata dem det de hadde kjempet for i 1967, begynte de grupper å vokse i antall som hadde som mål å få se en gjenopprettelse av tempelplassen som bønnested for jødene. I dag er det mange jøder som er ivrige for gjenoppbyggingen av templet, selv om dette ikke har offisiell støtte av Israels myndigheter. En meningsmåling utført sommeren 2010 viste at halvparten av den israelske befolkningen ønsker det hellige templet gjenoppbygget.

De jødene som er involvert i forberedelsene til templet, føler at det jødiske folk lever under det åndelige nivå Gud vil ha dem på, og at grunnen til dette er at shekinaen (Guds herlighet) ikke lenger er tilstede. Noen av de religiøse er av den oppfatning at shekinaen bare er til stede i templet, og at folket ikke kan nå det ønskede åndelige nivået uten templet. Det refereres også til den jødiske skrift Talmud som sier at templet skal være bygget når Messias kommer.

Den mest velkjente tempelaktivistgruppen i Israel i dag, er The Temple Mount and Eretz Yisrael Faithful Movement (Tempelplassens og landet Israels trofaste bevegelse), eller bare TMF. De mest aggressive handlingene med tanke på å fremme en gjenoppbygging av templet, kan ganske sikkert sies å være TMFs forsøk på å legge hjørnesteinen til templet. Det første forsøket fant sted i 1989, men politiet hindret dem i å komme fram til tempelplassen. Flere forsøk har funnet sted siden som også har møtt voldsom motstand fra palestinere.

Noen andre jødiske grupper i Jerusalem forbereder for tiden menn for tjeneste i det gjenopprettede templet i framtiden. En av disse, nemlig Ateret Cohanim, har etablert en yeshiva (religiøs skole) for å trene og undervise templets prester. En annen gruppe, The Temple Institute (Tempelinstituttet), lager inventaret som er planlagt brukt i det framtidige tempel. Mye er ferdig, blant annet lysestaken, skuebrødsbordet, karene, instrumentene til tilbedelsen i templet, så vel som prestenes kjortler og røkelsen.

TEMPLET I TRENGSELSTIDEN

Nyere undersøkelser viser at det forrige tempel kan ha stått ca. 100 meter nord for Klippedomen. Denne muslimske helligdommen vil da ligge i forgården til det forrige templet, kalt hedningenes forgård.

Av dette forstår vi at et gjenreist jødisk tempel kan stå ved siden av muslimenes Klippedom. Dette er i tråd med profetien om tempelplassen: ”Men forgården utenfor templet [...] er gitt til hedningefolkene” (Åp 11:2).

Alt er klart til gjenoppbyggingen av templet. Viljen er der, kunnskapen om templets plassering og offertjenesten finnes, og tempelgjenstander kommer på plass. Det som gjenstår er den politiske situasjonen som baner vei for at selve byggingen kan påbegynnes. Antikrists pakt kan kanskje spille en sentral rolle her.

Daniel 9:27 sier: ”Han [Antikrist] skal stadfeste en pakt med mange for én uke [årsuke, dvs. sju år].” Så leser vi: ”Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre.” Dette forteller oss at tre og et halvt år etter avtalen er inngått (dvs. ”midt i uken”) skal Antikrist bryte den og gjøre slutt på ofringene i det nye templet.

Siste delen av Daniel 9:27 sier: ”På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme.” Når Antikrist bringer ”matoffer og slaktoffer til å opphøre” kommer han som ”ødeleggeren” på ”styggedommens vinger”. Dette er utvilsomt ”ødeleggelsens styggedom” som vi har sett utløser den store trengsel.

Trengselstid vil pågå i løpet av den siste halvdelen av den profetiske ”uken”. Dette utgjør tre og et halvt år, og tilsvarer det tidsrom hedningene skal ”tråkke ned” Jerusalem fram til Jesus kommer tilbake. Åpenbaringsboken sier: ”Forgården utenfor templet [...] er gitt til hedningefolkene og de skal tråkke ned den hellige stad i førtito måneder” (Åp 11:2).

UNDER

TRENGSELSTIDEN

DYRETS RIKE

Det er alminnelig antatt at under den store trengsel skal Antikrist få herredømmet over absolutt alle land i verden. Denne antagelsen er basert hovedsakelig på følgende vers: ”Det ble gitt det [dyret] makt over hver stamme og hvert folk og hvert tungemål og hvert folkeslag” (Åp 13:7).

Dersom vi sammenligner dette verset med andre skrifthenvisninger som inneholder samme språkbruk, kommer vi fram til en annen mulig forståelse. I Daniel 2:37-38 leser vi at profeten Daniel sa til Babels konge Nebukadnesar:

”Konge, du er kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren! Menneskenes barn, overalt hvor de bor, markens dyr og himmelens fugler - alle har han gitt i din hånd og gjort deg til herre over dem.”

I det neste kapitlet står det:

”Så snart nå alle folkene hørte lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og alle andre slags musikkinstrumenter, falt alle folk, stammer og tungemål ned og tilbad det gullbildet kong Nebukadnesar hadde stilt opp” (Dan 3:7).

Daniel sa følgende til Babels konge Belsasar:

”Konge! Den Høyeste Gud gav Nebukadnesar, din far, riket og makten og æren og herligheten. På grunn av den makt Gud hadde gitt ham, skalv og fryktet alle folk og stammer og tungemål for ham.”

Det er ikke bare Daniels bok som gir inntrykk av at Nebukadnesar regjerte over hele verden. Dette er tilfelle også i Jeremia 34:1, hvor vi leser om ”Babels konge Nebukadnesar [...] og alle jordens riker som stod under hans herredømme”. Historien viser oss imidlertid at Nebukadnesar aldri regjerte over datidens store kinesiske rike, og heller ikke sivilisasjonene i India, Hellas og Italia. Nord- og Sør-Amerika, Europa, Afrika og området som dekker det forhenværende Sovjetunionen var heller ikke underlagt Nebukadnesar.

Hva menes det så med ”alle jordens riker”, ”alle” mennesker ”overalt” og ”alle folk og stammer og tungemål” i versene foran? Jo, i bibelsk termologi betyr det de som befant seg innenfor det babylonske riket fordi det var alt Nebukadnesar regjerte over. Lignende uttrykk er brukt om det persiske riket. I 2. Krønikebok 36:23 står det: ”Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker.” Og Daniel 6:26 sier: ”Deretter skrev kong Darius til alle folk, ætter og tungemål som fantes på hele jorden.”

Bibelen viser også at Alexander den store regjerte ”over hele jorden” (Dan 2:39), men det er bare det greske riket det er tale om her. Dette riket ble noe større enn det babylonske riket, og kan sammenlignes med utstrekningen av det persiske riket, men var allikevel lite i forhold til hele jordkloden.

I Lukas 2:1 står det at det ”utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall”. Augustus var keiser i romerriket, men heller ikke han regjerte over Nord- og Sør-Amerika, India, Kina og mange andre store landområder. Det bibelske uttrykket ”all verden” er følgelig et begrenset uttrykk, og betegner kun romerriket i dets utstrekning.

OMFANGET AV ANTIKRISTS MAKT

Hva menes det da med det som står i Åpenbaringen 13:7 om at Antikrist ble gitt ”makt over hver stamme og hvert folk og hvert tungemål og hvert folkeslag”? Vi har sett at lignende uttrykk er brukt om det babylonske rike, det persiske rike, det greske rike og det romerske rike. Dette tyder på at Antikrist bare skal ha makt over menneskene som kommer under hans kontroll, på samme måte som Nebukadnesar, Kyros, Darius, Alexander den store og Augustus bare hadde makt over de som var innenfor deres rikes grenser. Det er altså et spørsmål om omfanget av Antikrists ”rike” (Åp 16:10).

Ifølge det vi har kommet fram til i tidligere kapitler, synes Antikrist å komme til syne i Midtøsten. Han oppstår blant ti "konger” som ”har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret” (Åp 17:12-13). Disse ti lederne vil danne plattformen i hans rike. Antikrists berømmelse og innflytelse kommer imidlertid til å vokse etter at hans dødelige sår blir legt. I Åpenbaringen 13:3 står det: ”Men det dødelige sår ble legt. Og all jorden undret seg og fulgte dyret.” Videre leser vi: ”Alle som bor på jorden, skal tilbe det, hver den som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok” (Åp 13:8). Antikrist blir beundret, etterfulgt og tilbedt av alle, bortsett fra de troende. På denne måten får han makt over folkeslagene.

Det bibelske materialet vi har sett på viser imidlertid at han ikke nødvendigvis får direkte kontroll over hvert eneste land på jorden. Et land som er unntatt Antikrists kontroll er hentydet i Daniel 11:41: ”Men disse skal slippe unna hans hånd: Edom og Moab og de fremste av Ammons barn.” De bibelske landområdene det siktes til her utgjør landet Jordan i dag. Og siden dette landet slipper unna Antikrists grep, er det gode muligheter for at også andre land kan gjøre det samme.

I fortsettelsen av profetien i Daniel 11, står det om Antikrist:

”Han rekker hånden ut mot land etter land, og heller ikke Egypt skal gå fri [...] Da skal rykter fra øst og fra nord skremme ham, og han drar ut i stor harme for å utrydde mange og vie dem til døden” (Dan 11:42, 44).

Her ser vi at Antikrist foretar erobringer og får fiender i løpet av trengselstiden. Det kan tenkes at de ”fra øst” er ”kongene fra Østen” (Åp 16:12) som sender sine hærer mot Antikrist. Dette tilsier at han ikke får direkte kontroll av absolutt alle land i verden.

KONGENE PÅ JORDEN

Om ikke Antikrists kontroll skal være fullstendig global, skal han likevel påvirke hele verden. Dette gjør han ved hjelp av ”djevle-ånder som gjør tegn. De går ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen” (Åp 16:14). Antikrist vil være i stand til å influere disse statsoverhodene, men det går ikke fram at de skal gi ”sin kraft og sin makt” til ham, slik de ti konger gjør.

Det kommer faktisk til å være dissens mellom de ti konger og andre ledere i verden. Dette kommer til uttrykk i deres forhold til ”Babylon, den store by” (Åp 18:21). I Åpenbaringen 17:16 står det at Antikrist og de ti konger ”skal hate skjøgen [Babylon], og de vil gjøre henne øde [...] og brenne henne opp med ild”. De andre regenter på jorden skal sørge over hennes ødeleggelse: ”Kongene på jorden, de som har drevet hor med henne og levd i overdådighet med henne, skal gråte og jamre seg over henne, når de ser røken fra hennes brann” (Åp 18:9).

I hvilken grad Antikrist kommer til å få makt over nasjonalstatene på jorden og deres ledere er det bare tiden som vil vise. Men en ting synes å være klart ut fra profetiene. Antikrist får først kontroll over ti ledere, etter alt å dømme, i Midtøsten. Siden får han utvidet makt i tiden for den store trengsel.

DEN FALSKE PROFETENS PÅBUD

Åpenbaringsboken bruker betegnelsen ”dyret” om Antikrist. Han er imidlertid ikke den eneste som kalles for et dyr i denne profetiske boken. Han kommer til å få hjelp av ”et annet dyr” (Åp 13:11). La oss se hva dette individet kommer til å gjøre:

”Det bruker hele det første dyrets makt for dets øyne. Og det gjør slik at jorden og de som bor på den, tilber det første dyr - det som fikk sitt dødelige sår legt. Og det gjør store tegn. Til og med får det ild til å falle ned fra himmelen på jorden for menneskenes øyne. Det forfører dem som bor på jorden, på grunn av de tegn som ble gitt det å gjøre for dyrets øyne. Og det sier til dem som bor på jorden, at de skal gjøre et bilde av det dyr som fikk sverdhogget og ble levende igjen. Og det fikk makt til å gi dyrets bilde livsånde, så at dyrets bilde til og med kunne tale, og gjøre så at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle drepes” (Åp 13:12-15).

Mens Antikrist fremstilles som en politisk leder, synes det annet ”dyr” å være en religiøs leder. Han kalles også for ”den falske profet” (Åp 19:20), og vil være i stand til å utføre ”store tegn” (Åp 13:13). Det står at han skal tale ”som en drage” (Åp 13:11), som ifølge Åpenbaringen 12:9 er et bilde på djevelen. Dette Satan-inspirerte menneske ”forfører dem som bor på jorden” (v.14), og beordrer tilbedelsen av et talende bilde av Antikrist. Han sørger for at de som nekter å tilbe dette bildet bøter med livet.

MERKET BLIR INNFØRT

Den falske profet kommer til å innføre et system som ikke bare muliggjør en ny orden, men også sikrer at de som står utenfor systemet blir overgitt til sult og nød:

”Det utvirker at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne, og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn. Heri består visdommen. Den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall. Og dets tall er seks hundre og sekstiseks” (Åp 13:16-18).

Alle må ha et ”merke” i sin høyre hånd eller på sin panne for å kunne kjøpe eller selge. Merket er ”dyrets navn eller tallet for dets navn”. Mange ganger i Skriften er ”navn” brukt i betydning tittel. Dette betyr at merket kan være Antikrists tittel. Den andre form for merket er dyrets ”tall” som er ”seks hundre og sekstiseks”.

Mange knytter ”merket” til mikrochips innplantet under huden med tanke på datastyrte finansielle transaksjoner, men tiden får vise hvordan ”merket” skal forstås. Hva det enn blir, synes det å være en del av et sentralt system som kontrollerer den enkeltes rett til å livnære seg. Den falske profet vil bruke et slikt system for å utøve kontroll på vegne av Antikrist. Uansett utformingen av ”merket”, vil det bety ingen handel uten å underkaste seg systemet.

MERKET ELLER IKKE MERKET

Dyrets merke omtales med stort alvor. Bibelen kommer med sterke advarsler mot å la seg forføre til å ta imot merket:

”En annen engel, den tredje, fulgte etter dem og sa med høy røst: Dersom noen tilber dyret og dets bilde, og tar merket på sin panne eller sin hånd, da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger. Og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øyne. Røken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn” (Åp 14:9-11).

Intensjonen til den falske profet vil være at alle de som ikke vil tilbe ”dyret og dets bilde”, skal drepes (Åp 13:15). Siden tilbedelsen av Antikrist og mottakelsen av hans merke er knyttet sammen (Åp 14:9), kan det tenkes at å nekte å ta imot merket vil oppfattes som å nekte å tilbe Antikrist. De som ikke underordner seg Antikrist blir straffet med døden.

Kommer alle som ikke tar imot merket til å bli drept? Bibelen viser at svaret må bli nei. Ved Jesu domsakt over folkeslagene som finner sted når han kommer tilbake vil det være rettferdige som fremdeles lever, og som går inn i hans rike (Matt 25:31-46). Også Sakarja 14 forteller oss at det vil være mange fra forskjellige nasjoner som forblir i live, og går inn i riket som opprettes når Jesus kommer tilbake (v.3-4, 9, 16-19). Alle disse tar ikke imot merket, for hvis de gjør det kan de ikke gå inn i riket. Det kan hende at enkelte fra nasjoner som ikke er underlagt Antikrist er med her, men helt sikkert mennesker som har levd i skjul i hans rike. Følgelig kan vi si at selv om mange blir drept, vil det også være mange som unnslipper døden.

FORFØLGELSE AV ”DE HELLIGE”

De fleste som nekter å ta imot merket vil være mennesker som tror på Jesus. Antikrist skal rase mot dem siden de ikke vil underordne seg ham. Vi blir fortalt at han skal ”føre krig mot de hellige” (Åp 13:7). Det neste verset opplyser om hvem de hellige er. Det er de som ”har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som er slaktet” (Åp 13:8).

Hvordan denne krigføringen skal foregå kommer fram et par vers senere hvor det står om å gå ”i fangenskap”, og om å bli drept ”med sverd” (Åp 13:10). Mange hellige kommer til å dø ved halshogging. Etter trengselstiden ser apostelen Johannes de som ble drept:

”Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller hånd” (Åp 20:4).

Halshogging er en avrettelsesmetode som er i bruk ukentlig i Saudi-Arabia, et strengt muslimsk land. Dette er en indikasjon på at fundamentalistisk islam, som i sin reneste form er både antisemittisk og antikristelig, kan bli Antikrists styreform.

Det gjelder at de hellige holder ut. Derfor står det i fortsettelsen av Åpenbaringen 13:10, hvor ”fangenskap” og ”sverd” nevnes: ”Her er de helliges tålmodighet og tro.” Dette kan sammenlignes med Åpenbaringen 14:12 som følger advarselen mot å ta imot Antikrists merke: ”Heri består de helliges tålmodighet, de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro.”

Under sitt redselsregime skal Antikrist forfølge de hellige med alle maktmidler som en totalitær politistat har til disposisjon. Det vil bli brukt angiveri (Matt 24:10), fengsling og tortur (Åp 2:10), så vel som henrettelser (Åp 20:4). De helliges virksomhet forbys, og de blir tvunget til å gå under jorden, og inn i martyriet.

Antikrist vil bli gitt ”makt til å holde på i førtito måneder” (Åp 13:5). Dette tilsvarer tre og et halvt år, som er hvor lenge Antikrist forfølger Guds hellige:

”Han skal [...] undertrykke Den Høyestes hellige. Og de skal overgis i hans hånd for én tid og tider og en halv tid” (Dan 7:25).

DET FEMTE SEGL OG MARTYRENE

Vi har tidligere registrert hva apostelen Johannes fikk se når de første fire seglene i Åpenbaringsboken blir brutt. Når det neste segl brytes ser han martyrer i endetiden:

”Og da Lammet åpnet det femte seglet, så jeg under alteret deres sjeler som var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd som de hadde” (Åp 6:9).

Dette er i tråd med det Jesus sier til disiplene i sin endetidstale:

”Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld” (Matt 24:9).

Han forutsa også dette for de troende:

”Men dere skal bli angitt også av foreldre og brødre, av slekt og venner, og de skal sende noen av dere i døden. Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men ikke et hår på deres hode skal gå tapt. Hold ut, så skal dere vinne deres sjeler” (Luk 21:16-19).

I dag er det økende motstand mot de som tror på Jesus. Av de 50 land i verden der troen koster mest, er trefjerdedeler muslimske land. Troende blir diskriminert, mishandlet, fengslet, fordrevet og drept. Dette vil bare tilta ettersom vi nærmer oss enden.

DE TROENDE I TRENGSELEN

I den store trengsel vil det være mennesker som tror på Jesus. Dette faktum er hevet over enhver tvil, slik forrige seksjon viser. Spørsmålet er om alle disse menneskene blir troende etter begynnelsen av den store trengsel. Dette er ikke en ubetydelig detalj. Det er nemlig mange som mener at menigheten blir hentet til himmelen før den store trengsel, og at de troende vi leser om i den store trengsel tilhører en annen gruppe.

Om menigheten er i himmelen under den store trengsel eller ikke, belyses i bibelstudiet 'Kommer Jesus Når Som Helst' på denne websiden. Her skal vi bare ta for oss noen få punkter som kaster lys over saken.

JESU ENDETIDSTALE

Talen Jesus holdt om de siste dager er gjengitt i bl.a. Matteus 24 og Markus 13. Han talte om tiden både før, under og etter den store trengsel. Dersom vi kan konstatere hvem Jesus taler til, og hvem han taler om, da vil vi kunne oppklare om endetidens troende skal deles i to grupper, dvs. på den ene siden menigheten, og på den andre siden troende i den store trengsel.

I Matteus 24:3 ser vi at Jesus taler til sine disipler. Markus 13:3 navngir noen av dem; Peter, Jakob, Johannes og Andreas. I sin tale sier Jesus ”dere” mange ganger. Dette har selvfølgelig referanse til de første disipler, men også til framtidige disipler, siden Jesu første disipler døde uten å se alt oppfylt. I Matteus 24 sier Jesus ”dere” seksten ganger - sju ganger før han nevner den store trengsel (v.21), tre ganger i løpet av tiden for den store trengsel, og seks ganger etterpå. I Markus 13 sier Jesus ordet ”dere” nitten ganger - femten ganger før han omtaler den store trengsel (v.19), to ganger i den store trengsel, og to ganger etterpå. Dette tyder på at Jesus retter hele sin endetidstale til sine disipler, og gjør ingen forskjell mellom disipler i tiden før den store trengsel og disipler i tiden etter at trengselen har begynt. Disiplene er tilstede hele tiden inntil Jesus kommer i herlighet etter den store trengsel (Matt 24:29 f; Mark 13:24 f).

Ut fra Jesu undervisning har vi ingen grunn til å dele endetidens troende i to grupper, og si at noen av disiplene er menigheten, og noen tilhører en annen gruppe i den store trengsel. Tvert imot, det er tale om én disippelskare som Jesus kaller ”min menighet” i Matteus 16:18.

Noen peker på det faktum at disiplene Jesus talte til var jøder, og at Jesus talte derfor om jødene i endetiden. Vi må imidlertid huske at Peter og Johannes, som var blant de Jesus talte til ved denne anledning, ble sett på som støttene i menigheten (Gal 2:9). Alle de første troende i menigheten var jøder, men etter hvert kom ikke-jødiske mennesker til tro, og ble en del av menigheten. I 1. Korinterne 12:13 leser vi: ”For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere.” Særlig gjennom Paulus’ tjeneste kom mange hedninger til troen, og de ble omsider en majoritet i menigheten. Vi må derfor trekke den slutning at Jesus rettet sin endetidstale til hele sin menighet, dvs. til troende av både jødisk og hedensk herkomst.

JESU UTVALGTE

Bortsett fra ordet ”dere”, bruker Jesus også uttrykket «de utvalgte». Disse er tilstede i endetiden (Matt 24:24). I vers 31 finner vi uttrykket ”hans utvalgte”. Ordet ”hans” refererer til ”Menneskesønnen” (v.30), dvs. Jesus. Dette forteller oss at ”de utvalgte” er Jesu utvalgte.

Spørsmålet er, hvem er Jesu utvalgte? I Markus’ versjon av Jesu endetidstale er ”de utvalgte” nevnt i kapittel 13, vers 20. I samme vers er disse definert som ”dem som han [Herren] har utvalgt”. Dette går i tråd med Jesu ord til sine disipler i Johannes 15:19: ”Jeg har utvalgt dere av verden.” De utvalgte er derfor Jesu disipler.

Apostelen Peter skriver til de kristne, og kaller dem ”de utvalgte” (1. Pet 1:1). Også Paulus skriver til de troende: ”Dere er Guds utvalgte” (Kol 3:12). Når så Jesus talte om sine ”utvalgte” i Matteus 24, hadde han menigheten i tankene. Jesu utvalgte er ensbetydende med Jesu menighet som han sa han skulle bygge (Matt 16:18).

Ved nøyere gjennomgang av Jesu endetidstale i Matteus 24 ser man at uttrykkene ”de utvalgte” og ”hans utvalgte” er knyttet til ordet ”dere” som vi har sett forekommer mange ganger i kapitlet. Og som vi har kommet fram til, sikter ordet ”dere” i første omgang til Jesu disipler som satt på Oljeberget og hørte på ham ved dette tilfelle. De tre gangene ordet ”utvalgte” forekommer, blir de fulgt opp i neste vers av ordet ”dere” på en måte som likestiller begge ordene. Dette viser at Jesu utvalgte omfatter både disiplene som var vitne til hans død og oppstandelse, så vel som mennesker fra ”alle folkeslag” over ”hele jorden” (Matt 24:14) som skulle bli troende. Vi ser dette også av Jesu bønn i Johannes 17:20: ”Jeg ber ikke bare for disse [de elleve], men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg.” Alle de som kommer til tro på Jesus er ”hans utvalgte” (Matt 24:31), og disse utgjør hans menighet.

Jesus sa om sine utvalgte og den store trengsel:

”Og dersom ikke de dager ble forkortet, da ville intet kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet” (Matt 24:22).

Det er med andre ord for menighetens skyld den store trengsel blir kortvarig. Det Jesus sier her er vanskelig å fatte dersom menigheten blir hentet til himmelen på forhånd.

DE HELLIGE

Dersom vi undersøker Åpenbaringsboken, oppdager vi det samme som Jesus viser i sin endetidstale angående menigheten. Den store trengsel ser ut til å være skildret fra kapittel 6-18, og i disse kapitlene er mennesker tilstede som kalles ”de hellige”. I Åpenbaringen 14:12 står det om ”de hellige [...] de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro”. Disse er omtalt i kapittel 12 som ”dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd” (v.17). De som blir martyrer blant dem er skildret i kapittel 6 som de ”som var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd som de hadde” (v.9).

I disse henvisningene ser vi at ”Guds bud” likestilles med ”Guds ord”, og at begge uttrykkene knyttes til Jesu ”vitnesbyrd”. Forfatteren av Åpenbaringsboken skrev også om ”vitnesbyrdet” i 1. Johannes 5:9-11, og om å holde Gud bud (1. Joh 2:3, 4, 7, 8; 3:22-24; 4:21; 5:2, 3). Han sier at å holde Guds bud er det samme som å holde Guds ord, jfr. ”holder hans bud” (2:4), ”holder hans ord” (2:5). Dette ble skrevet til de troende i menigheten. Dermed har vi god grunn til å tro at ”de hellige” som ”holder fast ved Guds bud og Jesu tro” i Åpenbaringen 14 er troende mennesker i menigheten.

De hellige er også nevnt andre steder i Åpenbaringsboken: ”Og det ble gitt det [dyret, dvs. Antikrist] å føre krig mot de hellige” (13:7). I vers 10 står det at dette skal gjøres ved ”fangenskap” og at de ”drepes med sverd. Her er de helliges tålmodighet og tro.” Vi leser også: ”Jeg så kvinnen [Babylon] drukken av de helliges blod” (17:6). Paulus bruker betegnelsen ”de hellige” nettopp på de troende som utgjør menigheten (2. Kor 1:1; Ef 1:1; Fil 1:1; Kol 1:2; osv.). I lys av dette er det ingenting som tilsier at de hellige i Åpenbaringsboken er forskjellige fra de hellige som den universale menighet består av.

Oppsummering: Ut fra det vi har sett på her konkluderer vi at de troende i den store trengsel ikke er en atskilt gruppe utenom menigheten. Og vi ser ingen belegg for å tro at menigheten blir tatt opp til himmelen før den store trengsel.

KVINNEN OG VITNENE

Åpenbaringsboken inneholder en del tegn som forteller oss om profetiske hendelser i endetiden. Ett slikt tegn leser vi om i kapittel 12:1:

”Et stort tegn ble sett i himmelen: En kvinne, kledd med solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner.”

Denne symbolikken finner vi igjen i 1. Mosebok 37:9-10, der vi leser om Josefs drøm:

”Han sa: Nå har jeg drømt enda en drøm! Se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg. Da han fortalte dette til sin far og til sine brødre, skjente faren på ham og sa: Hva er det nå for en drøm du har hatt? Skal vi virkelig komme - jeg og din mor og dine brødre, og bøye oss til jorden for deg?”

Josefs far, Jakob, forstod drømmens betydning, og tolket den rett. Solen var Jakob, månen forestilte Josefs mor Rakel, og de elleve stjernene var et bilde på Josefs elleve brødre. Josef selv kan identifiseres med den tolvte stjerne i Åpenbaringen 12.

Jakob fikk et nytt navn av Gud – Israel, og sønnene hans ble opphavet til Israels tolv stammer. Senere i Bibelen lignes Israels folk med en kvinne (Jes 54; Jer 3; Esek 16; Hos 2; osv.). På denne bakgrunnen skjønner vi at ”kvinnen” i Åpenbaringen 12 assosieres med Israels folk. Dette er det folk som Jesus ble født blant: ”Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav” (Åp 12:5).

At Israels folk er i bildet støttes av Åpenbaringen 12:7. Her strider erkeengelen Mikael og hans engler mot dragen som blir kastet ned på jorden. Daniel 12:1 sier om denne erkeengelen: ”Mikael [...] den store fyrste som verner om ditt folks barn.” Uttrykket ”ditt folks barn” viser til profeten Daniels folk - jødene.

Etter å ha nevnt Mikael, fortsetter verset slik: ”Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folkeslag ble til og til den tid.” Dette er den store trengsel.

KVINNEN I ØRKENEN

Idet den store trengsel begynner blir ”kvinnen” nødt til å søke tilflukt:

”Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted som er gjort i stand for henne av Gud, for at de der skal sørge for henne i ett tusen to hundre og seksti dager” (Åp 12:6).

De 1260 dager som ”kvinnen” tilbringer i ørkenen tilsvarer tre og et halvt år, som er lengden på den store trengsel.

Grunnen til at ”kvinnen” flykter ut i ørkenen, ser vi senere i kapitlet:

”Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham [...] Og da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet. Og den store ørnens to vinger ble gitt til kvinnen for at hun skulle fly ut til sitt sted i ørkenen, der hun blir sørget for i en tid og tider og en halv tid borte fra slangens ansikt” (Åp 12:9, 13-14).

I en annen profeti angående endetiden, leser vi om Antikrist: ”Han skal også falle inn i det fagre land” (Dan 11:41). Tilskyndet av Satan skal Antikrist tre inn i Israels land, og som vi har sett, skjende templet i Jerusalem. Jesus sa at når denne ”ødeleggelsens styggedom” skjer – ”da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene” (Matt 24:16). Han sa også til sine disipler: ”Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. For da skal det bli en trengsel så stor” (v.20–21).

Det ser derfor ut til at ”kvinnen” symboliserer Jesu endetids-disipler i Israel (i området til det gamle Judea) som flykter idet den store trengsel begynner. Gud skal beskytte en troende levning fra Israel ”i ørkenen, hvor hun hadde et sted som er gjort i stand for henne av Gud” (Åp 12:6).

Men hvor er dette? Daniel 11:41 fortsetter slik: ”Mange vil falle. Men disse skal slippe unna hans hånd: Edom og Moab og de fremste av Ammons barn.” Gud skal sørge for at Antikrist ikke legger hånd på de bibelske områdene Edom, Moab og Ammon. Disse utgjør deler av landet Jordan i dag.

Tilfluktsstedet er derfor muligens et sted i Jordan. Dette kan være gjenspeilet i profetien i Jesaja 16:4: ”La mine fordrevne barn få herberge hos deg, Moab, vær et skjul mot ødeleggeren!”

Ifølge åpenbaringen gitt til Johannes, vil gruppen av troende mennesker fra Israel som finner veien til tilfluktsstedet erfare at Gud vil sørge for det som er nødvendig til livets opphold mens den store trengsel pågår.

DOBBEL DOSE

Samtidig som flukten ut i ørkenen finner sted, skal det stå fram to profeter. De kommer til å profetere daglig og utføre tegn i de tre og et halvt årene den store trengsel varer, uten at noen er i stand til å stanse dem (Åp 11:3-5). Deres vitnesbyrd skal kringkastes til alle land og skal være en torn i øye for Antikrist.

I Jerusalem skal Antikrist endelig klare å drepe dem. Hele verden skal, trolig via satellitt TV, se likene deres ligge på gaten. Mange kommer til å feire deres død. Etter tre dager skal de, på samme måte som deres Herre, oppstå og deretter fare til himmelen. Da skal et fryktelig jordskjelv ramme Jerusalem, og tiden for Jesu gjenkomst vil være inne.

Åpenbaringsboken skildrer begivenhetene slik:

”Og jeg [Herren] vil gi mine to vitner å profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk. Dette er de to oljetrær og de to lysestaker som står for jordens Herre. Dersom noen vil skade dem, da går det ild ut fra munnen deres og fortærer fiendene deres. Ja, om noen vil skade dem, skal han drepes på den måten.

  De har makt til å lukke himmelen, så det ikke faller regn i de dager de er profeter. Og de har makt over vannene, til å gjøre dem til blod, og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.

   Og når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem. Og likene deres skal ligge på gaten i den store byen, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt, der hvor deres Herre ble korsfestet. I tre dager og en halv ser mennesker fra alle folk, stammer og tungemål på likene deres, og de tillater ikke at likene blir lagt i grav. Og de som bor på jorden, skal glede seg over dem og fryde seg, og de skal sende gaver til hverandre, fordi disse to profetene var til plage for dem som bor på jorden.

   Og etter tre dager og en halv kom det livsånde fra Gud i dem, og de reiste seg opp på sine føtter. Og stor frykt falt på dem som så dem. Og de hørte en høy røst fra himmelen som sa til dem: Stig opp hit! Og de steg opp til himmelen i skyen, mens deres fiender så dem.

I samme stund kom det et stort jordskjelv. Tiendedelen av byen falt i grus, og sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet. Resten av folket ble forferdet og gav himmelens Gud ære” (Åp 11:3-13).

Angående tjenesten til de to vitner, er det sannsynlig at de skal berede Jesu annet komme slik døperen Johannes beredte Jesu første komme. De kommer trolig til å kalle mennesker til omvendelse og tro.

ILD OG ØDELEGGELSE

Under den store trengsel kommer det til å se ut som om verden går av hengslene. Jesus sa: ”Fryktelige ting skal skje, og det skal vise seg veldige tegn fra himmelen” (Luk 21:11). Han sa også: ”Stor nød skal det være på jorden” (Luk 21:23). Detaljene om det som skal skje finner vi i Åpenbaringsboken:

”Det kom hagl og ild, blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden. Tredjedelen av jorden ble oppbrent, og tredjedelen av trærne ble oppbrent, og alt grønt gress ble oppbrent [...] og noe som lignet et stort, brennende fjell ble kastet i havet. Og tredjedelen av havet ble til blod. Og tredjedelen av de levende skapninger i havet døde, og tredjedelen av skipene ble ødelagt [...] en stor stjerne falt ned fra himmelen, flammende som en fakkel, og den falt på tredjedelen av elvene og på vannkildene. Stjernens navn var Malurt, og tredjedelen av vannet ble til malurt. Og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt forgiftet” (Åp 8:7-11).

Senere i den store trengsel blir det enda verre miljøkatastrofer:

”Havet [...] ble til blod [...], og alt liv i havet døde [...] elvene og vannkildene [...] ble til blod” (Åp 16:3-4).

Det vil bli atmosfæriske forandringer:

”Tredjedelen av solen ble slått, og tredjedelen av månen og tredjedelen av stjernene, for at tredjedelen av dem skulle bli formørket, og tredjedelen av dagen miste sitt lys, og natten likeså” (Åp 8:12).

Den siste tid vil bli preget av jordskjelv:

”Da kom det tordendrønn og røster og lyn og jordskjelv” (Åp 8:5).

”I samme stund kom det et stort jordskjelv” (Åp 11:13).

Det er viktig at endetidens troende følger Jesu instrukser for å kunne unngå å bli rammet av katastrofene som inntreffer før han kommer. Herren sa: ”Be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen” (Luk 21:36). Han sa også: ”Hold ut, så skal dere vinne deres sjeler” (Luk 21:19).

DE UGUDELIGES LIDELSER

Ifølge Åpenbaringen 9 skal horder av fryktelige bevingede skapninger slippes løs. I fem måneder skal de pine mennesker som ikke hører Gud til, og er dermed uten beskyttelse:

”Og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske. I de dager skal folk søke døden, men de skal ikke finne den. De skal stunde etter å få dø, men døden skal fly fra dem” (v.5-6). 

Gud kommer til å straffe mennesker som tilber Antikrist, og nekter å omvende seg fra sin ondskap og gudsbespottelse:

”Da kom en ond og farlig byll på de mennesker som hadde dyrets merke og som tilbad dets bilde. 

   [...] solen [...] ble [...] gitt å brenne menneskene med ild. Og menneskene brant i svær hete, og spottet Guds navn, han som har makt over disse plager. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære.

   [...] dyrets [...] rike ble formørket, og de tygget sine tunger i pine.

De spottet himmelens Gud for sine piner og for sine byller, men de omvendte seg ikke fra sine gjerninger [...]

   Og fra himmelen falt hagl så svært som hundre pund ned på menneskene. Men de spottet Gud for haglets plage, for plagen var meget stor” (Åp 16:2, 8-11, 21).

HARMAGEDDON

Mot slutten av den store trengsel skal Antikrist og den falske profet, med demonisk innflytelse samle ”kongene i hele verden” (Åp 16:14). Motivet vil være å gjøre slutt på Israel en gang for alle, og nedkjempe jødisk nærvær i Jerusalem. Herren sier gjennom profeten Sakarja:

”Jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle [...] jordens hedningefolk skal samle seg mot det” (Sak 12:3).

Når verdens nasjoner sender sine hærer av sted mot Det hellige land, skal vannet i den store elv Eufrat bli ”tørket bort, for at det skulle ryddes vei for kongene fra Østen” (Åp 16:12).

Den store elv Eufrat har sitt utspring i den armenske høyland. Elven renner gjennom Tyrkia og Syria, videre gjennom Irak, hvor den forenes med elven Tigris, for så å falle i havet i den Persiske Gulf. Den deler bokstavelig talt landskapet i to, og med sin lengde på ca. 2800 km er den For-Asias lengste elv. Tradisjonelt har elven Eufrat blitt betraktet som skillelinjen mellom den nære Østen og fjerne Østen. Tyrkerne har bygget store dammer over elven, og er i stand til å stoppe vanntilførselen og legge elveleiet tørr. Når elven tørker bort er veien klar for hærene fra Østen.

Sammen med styrkene fra Østen, blir ”kongene i hele verden” samlet ”til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag” (Åp 16:14). Uten at kongene er klar over det er det Gud som samler dem til dom: ”Og han samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon” (Åp 16:16).

Harmageddon er et sammensatt hebraisk uttrykk, dannet av ordet ”har,” som betyr fjell, og ”Megiddo,” som er et sted i det nordlige Israel. Megiddo-fjellet er et lite fjell i nærheten av Middelhavet. Herfra er det utsikt over en stor dal som strekker seg østover. Denne dalen er 23 kilometer bred og 32 kilometer lang, og vil tydeligvis bli samlingsstedet for verdens hærer før de marsjerer mot Jerusalem.

Enormt mange mennesker kommer til å dø i den påfølgende nedslaktningen: ”Av disse tre plager ble tredjedelen av menneskene drept: av ilden og av røken og av svovelen” (Åp 9:18). Det går fram at dette skal skje i løpet av bare en time (Åp 9:15). Masseutryddelsesvåpen vil høyst sannsynlig bli tatt i bruk. Det vil bli en krig med kjernefysisk flammehav, biologisk holocaust og kjemiske katastrofer som bringer menneskeheten til kanten av stupet.

ETTER

TRENGSELSTIDEN

JESU ÅPENBARELSE

Når det ser aller mørkest ut, og krig truer med å utslette alt liv, da griper Gud inn. Det første som skjer er store kosmiske tegn. Jesus fortalte om dette i sin endetidstale:

”Men straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes” (Matt 24:29).

Det vil inntreffe både solformørkelse og måneformørkelse. Hele kosmos vil se ut til å gå i oppløsning, og jordkloden kommer til å skake, slik Herren sier i Jesaja 13:13: ”Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal skjelve og fare opp fra sitt sted.” I Åpenbaringsboken står det:

”Og det kom et stort jordskjelv, et slikt som ikke har vært fra den tid menneskene ble til på jorden. Den store by ble delt i tre deler, og folkenes byer falt i grus” (Åp 16:18-19).

Dette massive jordskjelvet vil forårsake veldige oversvømmelser verden over. Alle disse fenomener vil bli så voldsomme at mennesker kommer til å reagere med forferdelse, slik Jesus sier:

”Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes” (Luk 21:25-26).

I det dype mørket og enorme kaoset vil det plutselig stråle et veldig lys på himmelhvelvingen. Hele verden vil se den Herre Jesu Kristi herlighet i det han stiger ned fra himmelen. Jesus selv sa det slik:

”Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet” (Matt 24:30).

FORTVILELSE OG FORLØSNING

Apostelen Johannes beskriver Jesu gjenkomst på denne måten:

”Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen” (Åp 1:7).

Mennesker over hele kloden skal rope og gråte i fortvilelse når de ser hva som er i ferd med å skje. Mange kommer til å søke tilflukt i et forsøk på å gjemme seg for Gud. Her følger en levende skildring av de grufulle begivenhetene som skal finne sted:

”Det ble et stort jordskjelv, og solen ble svart som en sekk av hår, og hele månen ble som blod. Og himmelens stjerner falt ned på jorden, som et fikentre kaster ned sine umodne fiken når det ristes av sterk vind. Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen. Og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. Kongene på jorden og stormennene og hærførerne og de rike og de mektige, hver trell og hver fri mann, gjemte seg i hulene og mellom berghamrene. Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. For deres store vredesdag er kommet, og hvem kan da bli stående?” (Åp 6:12-17).

De som har lengtet etter Jesu gjenkomst skal reagere på en helt annen måte. De troende skal juble, for nå kommer deres livs største opplevelse. Jesus talte om dette, og oppmuntrer sine til at de nå kan forvente sin forløsning hvert øyeblikk:

”Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til” (Luk 21:27-28).

Jesus kommer nå i kraft og stor herlighet ridende på en hvit hest. Apostelen Johannes fikk se denne majestetiske begivenhet i et syn:

”Og jeg så himmelen åpnet - og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig” (Åp 19:11).

Sammen med Jesus kommer de himmelske hærskarene: ”Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester” (Åp 19:14). Disse hærene består av et enormt antall engler, slik Jesus påpekte i Matteus 25:31:”Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham.”

Endelig er den store dagen kommet når Herren Jesus kommer tilbake som Konge. Den forunderlige profetien i Jesaja 33:17 skal gå i oppfyllelse: ”Dine øyne skal skue Kongen i hans herlighet.” De som hører ham til skal ”juble i glede når hans herlighet blir åpenbaret” (1. Pet 4:13).

DEN STORE SAMLINGEN

Når Jesus kommer tilbake fullt synlig for alle og ledsaget av milliarder av engler, skal han sende ut noen av dem på et spesielt oppdrag:

”Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende” (Mark 13:26-27).

Disse versene forteller oss at englene skal samle Jesu utvalgte når han kommer til syne i skyene. Ifølge det vi allerede har sett, er de utvalgte Jesu menighet.

Vi får vite at englene skal samle de utvalgte ”fra jordens ende til himmelens ende”. Dette må forstås i lys av det Paulus sier i 1. Tessalonikerne 4 der han nevner to grupper mennesker i forbindelse med Jesu gjenkomst. Den ene gruppen er de troende som fremdeles lever og som ”rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren” (v.17). Den andre gruppen som Paulus skriver om er de ”døde i Kristus” (1. Tess 4:16). De oppstår og rykkes opp til Jesus sammen med de troende som lever. Disse to gruppene finner vi blant de utvalgte som samles av englene.

Jesu utvalgte ”fra jordens ende” er dermed de troende på jorden som lever når Jesus kommer. Hans utvalgte fra ”himmelens ende” er de ”døde i Kristus” som oppstår når han kommer. Disse samles fra himmelen på grunn av at deres ånder er nå hos Jesus i himmelen. At de troendes ånder nå er i himmelen får vi vite av 2. Korinterne 5:8 hvor Paulus sier at det å være ”borte fra legemet” er det samme som å være ”hjemme hos Herren”.

Når Jesus kommer tilbake skal levningene av de avdøde troendes legemer oppstå som herlighetslegemer. De skal bli forent med deres respektive ånder som blir samlet fra himmelen. Da skal de troende som lever oppleve ”legemets forløsning” (Rom 8:23). Også de skal få et nytt legeme:

”Derfra [fra himmelen] venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg” (Fil 3:20-21).

I LUFTROMMET

Vi har kommet fram til at når Jesus kommer skal alle de troende samles hos ham i skyene (1. Tess 4:17). Denne samlingen skal skje på et bestemt sted. For å komme fram til hvor, må vi se på det som skjedde da Jesus ble tatt opp til himmelen. De som var vitner til dette var hans disipler, og det er beskrevet i Bibelen på denne måten:

Jesus ble ”løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne. Mens de stod der og stirret opp mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn i hvite klær hos dem, og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen! De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berg som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra” (Apg 1:9-12).

Av dette skriftavsnittet ser vi at Jesus ble løftet opp fra en høyde like ved Jerusalem som kalles Oljeberget. Og siden Jesus skal komme igjen ”på samme måten” som han fór opp til himmelen, kan vi forvente at han skal komme tilbake nøyaktig der hvor han fór opp. Sakarja, en av Israels profeter, forutsa at når Jesus kommer igjen skal han komme ned på nettopp denne høyden:

”Herren skal dra ut [...] På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst” (Sak 14:3-4).

Før Jesus kommer helt ned til jorden skal han samle de troende til seg i skyene. Dermed har vi god grunn til å anta at de troendes samling hos Jesus skal skje i luftrommet over Jerusalem. Der blir det plass nok til de mange millioner fra over hele kloden som får møte Jesus i det han kommer. Og hvilken samling det skal bli!

HERRENS ESKORTE

Spørsmålet nå er hvor det blir av alle de troende etter den store samlingen. Siste delen av 1. Tessalonikerne 4:17 sier at de troende skal ”rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være med Herren.” Dette kan sidestilles med Jesu ord i Matteus 24 hvor han beskriver sitt annet komme. Beretningen slutter med at ”hans utvalgte” samles av englene når han kommer til syne i skyene (v.31). I likhet med Paulus’ beskrivelse av Jesu gjenkomst i 1. Tessalonikerne 4, henger slutten bokstavelig talt i luften. Først etter flere lignelser om gjenkomsten ser vi det som da skjer. I Matteus 25:31 ff står det at når Jesus kommer i herlighet skal alle folkeslag samles framfor ham for å dømmes. Dette skjer etter at Jesus er kommet ned til jorden. Og når vi blir fortalt at etter de troendes samling skal de ”være sammen med Jesus” (1. Tess 4:17), har vi all grunn til å tro at de vil følge Jesus ned til jorden etter å ha møtt ham i skyene.

Denne konklusjon stemmer overens med betydningen av parusia, det greske ordet for når Herren Jesus ”kommer” i 1. Tessalonikerne 4:15. Ordet parusia var et uttrykk brukt for et besøk av keiseren eller en høy embetsmann til en by. Da gikk byens styresmenn ham i møte, og vendte tilbake til byen sammen med ham. Dette synes å vise hva som skal skje når Jesus kommer tilbake. De troende fra hele jorden skal møte Jesus i luften for så å eskortere ham tilbake til jorden. Luftrommet over Israel skal da tjene som møteplass mellom Jesus og menigheten før nedstigningen til Jerusalem.

Denne fremstillingen forsterkes ved det greske ordet apántesin (‘møte’) i 1. Tess 4:17. Her står det at de troende skal ”rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte [apántesin] Herren”. Dette ordet er også brukt i Apostlenes Gjerninger 28:15, hvor vi leser at de troende fra Rom ”møtte” Paulus et stykke fra byen. På samme måte som Paulus fortsatte til Rom sammen med de troende som kom fra Rom for å møte ham, så vil Jesus, når han kommer, fortsette ned til jorden sammen med de troende som ble rykket opp fra jorden for å møte ham i luften.

KRISTUS MOT ANTIKRIST

Når Jesus åpenbarer seg fra himmelen skal han sette en plutselig stopper for Antikrists framferd. Han skal knuse de multinasjonale styrker som har oversvømt Israels land, og dermed redde jødene der fra fullstendig utslettelse. Profeten Sakarja forteller oss at Herren skal kjempe mot hærene som har inntatt Jerusalem, og er i ferd med å rasere Israel:

”Jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem. Byen skal bli inntatt, husene bli plyndret, og kvinnene bli skjendet. Halvdelen av byen skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen. For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolk, som han før har stridd på kampens dag” (Sak 14:1-3).

Hærene som har kommet mot Jerusalem skal ødelegges av en forferdelig plage:

”Men Herren skal la denne plage ramme alle de folk som har kjempet mot Jerusalem: Han skal la kjøttet råtne på dem mens de står på sine føtter, og deres øyne skal råtne i sine huler, og tungen skal råtne i deres munn” (Sak 14:12). 

Hva er det som vil få menneskers hud, tunge og øyne til å smelte før de får tid til å ramle sammen på bakken? Det kan være resultatet av den intense heten som atombombe eksplosjoner genererer under en kjernefysisk krig. De multinasjonale styrkene skal faktisk utslette hverandre:

”På den dag skal Herren sende en stor redsel over dem, så de tar fatt på hverandre og løfter hånd mot hverandre” (Sak 14:13).

ÅNDSUTGYTELSE OG FRELSE

De gjenlevende jøder skal oppleve at Guds Ånd kommer over dem i det Jesus er i ferd med å komme tilbake. Vi lar profeten Sakarja fortelle:

”På den dag vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolk som drar opp mot Jerusalem. Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte” (Sak 12:9-10).

Hvilken dag det skal bli når Israelsfolket oppdager at den korsfestede som de har levd i forkastelse av er deres Messias og redningsmann! Det blir en gråtevekkelse over resten av folket som er igjen, hvor de klager sårt og sørger som når noen har mistet sin eneste sønn. Den dagen skal hele Israels rest gråte og klage over sine synder og sin forkastelse av Jesus. De overlevende skal påkalle Herrens navn:

”I hele landet, sier Herren, skal to tredjedeler utryddes og omkomme, bare en tredjedel skal bli spart. Og denne tredjedelen vil jeg la gå gjennom ilden og rense den, som en renser sølv, og prøve den, som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem. Jeg vil si: De er mitt folk! - og de skal si: Herren er min Gud!” (Sak 13:8-9).

Nå er trengselstiden over for Israel. De får oppleve guddommelig redning:

”En trengselstid er det for Jakob. Men han skal bli frelst fra den. Og det skal skje på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, da vil jeg bryte hans åk og ta det av din nakke” (Jer 30:7-8).

ANTIKRISTS ENDELIKT

Åpenbaringsboken gir oss flere detaljer om det som skal hende dagen Jesus kommer igjen:

”Jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profet, han som hadde gjort tegn for dyrets øyne, og med disse tegn hadde forført dem som tok dyrets merke og tilbad dets bilde. Disse to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. De andre ble drept med sverdet som gikk ut fra hans munn som satt på hesten” (Åp 19:19-21).

I Daniels bok er Antikrists skjebne skildret flere ganger. Vi leser: ”Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble ødelagt og kastet på ilden for å brennes” (Dan 7:11); ”Mot fyrstenes fyrste skal han sette seg opp, men uten menneskehånd skal han bli knust” (Dan 8:25);

”Tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder ødeleggelsen” (Dan 9:27). En siste henvisning angir hvor Antikrist befinner seg når Jesus kommer:

”Han slår opp sine kongelige telt mellom havet og det fagre, hellige fjell. Men så går det mot slutten med ham, og det er ingen som hjelper ham” (Dan 11:45).

”Det fagre, hellige fjell” er Sion, Jerusalem.

Også Paulus skriver om hva som skal hende Antikrist: ”Da skal den lovløse åpenbares, han som Herren Jesus skal ødelegge med sin munns ånde, og tilintetgjøre når hans gjenkomst åpenbares i herlighet” (2. Tess 2:8).

Paulus forteller at når Jesus kommer tilbake til jorden skal han ikke bare straffe Antikrist, men også de som har forkastet evangeliet og forfulgt de troende:

”Men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet - den dag da han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror” (2. Tess 1:7-10).

Guds vrede kommer til å ramme de som står Gud imot, og som har tatt imot Antikrist og hans merke (Åp 14:9-10). Profeten Jesaja beskriver det slik:

”For se, Herren skal komme i ild, og hans vogner skal være som stormvind. Han kommer for å gjøre gjengjeld i sin glødende vrede og med truende flammer. For med ild skal Herren holde dom og med sitt sverd skal han slå alt kjød. Mange skal det bli som Herren slår i hjel” (Jes 66:15-16).

Folk som ikke har mottatt Antikrists merke, og som overlever utgytelsen av Guds vrede vil da ha anledning til å være under Kristi herredømmet.

DET KOMMENDE KONGEDØMME

Kong Nebukadnesar i det gamle Babylon hadde en gang en profetisk drøm. Han fikk se en stor statue av en mann. En stein falt og traff statuen på tærne, og smadret dem. Da ramlet hele statuen ned, og ble knust. Vinden fjernet alle spor etter den. Steinen som rammet statuen ble til et stort fjell som fylte hele jorden.

Gud gav profeten Daniel tolkningen på drømmen. Og som vi tidligere har sett, representerer de ti tærne på statuen de ti kongene under Antikrist:

”Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet” (Dan 2:44).

Det er liten tvil om at steinen forestiller Jesus når han kommer tilbake. I Lukas 20:17-18 sier Jesus om seg selv at han er steinen som smuldrer til støv den han faller på. Han skal knuse Antikrists rike, og opprette sitt eget rike på jorden. Daniel forteller:

”Fremdeles så jeg i mine nattlige syner, og se - en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer. Han kom bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som aldri går til grunne. [...] Riket og herredømmet, og makten over rikene under himmelen, skal bli gitt til det folket som er Den Høyestes hellige. Hans rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og adlyde ham” (Dan 7:13-14, 27).

Jesus sa om seg selv: ”Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone” (Matt 25:31). Han kommer tilbake for å herske som ”Kongers konge” (Åp 19:16).

Noe av det første som skjer etter at Jesus har ødelagt Antikrists rike er at opphavet til opprøret mot Gud fjernes. Dette er beskrevet i Åpenbaringsboken:

”Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år, og kastet ham i avgrunnen, lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene” (Åp 20:1-3).

HERRENS LØNN

Etter at Jesus er kommet tilbake skal de gjenlevende blant nasjonene samles og dømmes av ham alt etter hvordan de har behandlet hans ”brødre” (Matt 25:31-46). De som har velsignet Jesu brødre blir renset, og får adgang til riket (Sef 3:9).

På denne tiden skal også bedømmelsen av alle de troende finne sted. Paulus skriver: ”Vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt” (2. Kor 5:10). Nærmere innsikt i dette får vi i 1. Korinterne 3:13-15:

”Det verk enhver har utført [skal] bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.”

Livet og tjenesten til hver troende kommer til å bli bedømt. Det vil handle om man får lønn eller ikke. Paulus skriver senere i samme brev:

”Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud” (1. Kor 4:5).

Jesus selv sier: ”Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er” (Åp 22:12).

FREDSRIKET

Når Jesus har kommet igjen skal han være personlig tilstede på jorden som Konge og Hersker over alle nasjoner (Sak 14:9). Israel blir verdens ledende nasjon (Jes 61:4-9), og Jerusalem blir verdens hovedstad (Jer 3:17).

Bibelen sier at det endelig skal bli fred på jorden når Jesus kommer:

”Han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig” (Jes 2:4).

”Alle krigsbuer skal skaffes bort, og han skal tale fred til hedningene. Hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender” (Sak 9:10).

Jesus skal regjere over folkene med fullkommen rettferdighet:

”La himmelen glede seg og jorden fryde seg, la havet bruse og alt det som fyller det! La marken fryde seg og alt det som er på den! Da jubler alle trær i skogen for Herrens åsyn! For han kommer! Ja, han kommer for å dømme jorderike. Han skal dømme verden med rettferdighet og folkene med trofasthet” (Sal 96:11-13).

”Folkeslagene skal fryde seg og juble. For du dømmer folkene med rettferd, og folkeslagene på jorden leder du” (Sal 67:5).

Skapelsen kommer til å gjenfødes (Rom 8:19-22). Ifølge Jesaja 11:6-9 vil det bli forandringer i dyreverdenen. Rovdyrnatur og trangen etter kjøtt blir borte hos de ville dyrene. Tamme og ville dyreunger vil leke sammen, og små barn vil være i stand til å bevege seg fritt blant de dyrene som var livsfarlige å komme nær i vår tidsalder.

Sykdom skal avta, og mennesker komme til å oppnå meget høy alder (Jes 65:20). Kunnskap om Herren skal være global (Jes 11:9), og han kommer til å bli tilbedt over hele verden (Sak 8:20-23). I Sakarja 14:16 står det: ”Alle de som blir tilbake av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten.”

Når Jesus utøver sin makt som konge, blir verden et godt sted å bo i:

”Herren regjerer! Jorden skal fryde seg, mange øyer skal glede seg” (Sal 97:1).

”Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham [...] Hans herlige navn være lovet til evig tid! All jorden er full av hans herlighet!” (Sal 72:11, 19).

RIKETS REGJERING

Jesu verdensregjering i riket skal bestå av troende ”av hver stamme og tunge og folk og ætt” (Åp 5:9). De er beskrevet som ”et kongerike og [...] prester for vår Gud” (v.10). Fortsettelsen av dette verset lyder slik: ”Og de skal herske som konger på jorden.”

Her følger Jesu egne ord om sin regjering i det kommende riket:

”Den som seirer, og tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over folkeslagene. Han skal styre dem med jernstav og knuse dem som leirkar, slik som også jeg har fått det av min Far” (Åp 2:26-27).

Paulus skrev dette om de troendes framtid: ”Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham” (2. Tim 2:12). Han skrev også: ”De hellige skal dømme [og styre] verden” (1. Kor 6:2 - etter Amplified Bible).

Når det gjelder Israels folk skal Jesu første disipler herske over dem:

”Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: I gjenfødelsen - når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone - da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer” (Matt 19:28).

Judas, som var en av de tolv disipler, forrådet Jesus, og forlot dermed sin apostelgjerning (Apg 1:25). Han ble erstattet av Mattias (v.26) slik at apostlene skulle være tolv i tallet. På denne måten vil de være i stand til å fylle alle de tolv tronene og herske over Israels folk i det kommende rike.

De første tusen år av ”Jesu Kristi evige rike” (2. Pet 1:11) ser ut til å bli et bindeledd mellom nåtidens tilstand på jorden og evigheten (Åp 20:4-6). Etter de tusen år skal Satan og hans demoner få sin evige dom sammen med de urettferdige (Åp 20:10-15). Da skal det fremstå ”en ny himmel og en ny jord” (Åp 21:1). I den vakre hellige stad, det nye Jerusalem, skal de forløste tilbringe en velsignet evighet i Guds vidunderlige nærvær (Åp 22:5).

TIDEN NÆRMER SEG

FORBEREDELSER

Situasjonen i verden nærmer seg raskt det bilde som de bibelske profetiene tegner. Forutsetningene for at den store trengsels begivenheter skal kunne gå i oppfyllelse, legges til rette foran øynene på oss:

- Falske profeter og falske messiaser øker i antall.

- Krig og konflikter involverer stadig flere nasjoner.

- Epidemier er verdensomspennende.

- Lovløshet tiltar.

- Hat mot de troende øker.

- Evangeliet forkynnes til stadig nye folkegrupper.

- Israel er på plass som selvstendig stat i jødenes hjemland.

- Det er planer om å gjenoppbygge templet i Jerusalem.

- Israel er i behov av en fredsavtale med sine fiendtlige naboer.

- Antisionisme og antisemittisme er på frammarsj.

- Satellitt TV kan sees over hele verden.

- Kjernefysiske våpen finnes i stadig flere land.

Verden iscenesettes for endetidens store drama. Jesus sa følgende om tegnene i tiden før sin gjenkomst:

”Når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren. Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer” (Matt 24:33-34).

Med ”denne slekt” henviser Jesus trolig til den siste generasjon som lever i tiden for hans gjenkomst. Og når Jesus sier ”alt dette” peker han på tegnene han fortalte om som vil nå sitt klimaks i tiden like før han kommer tilbake. Den generasjon som lever og ser at disse tegn skjer vil da være den siste.

Jesus synes å indikere at tegnene skal vise seg samtidig og i økende takt i endetiden. Dette gjenspeiles i dagens situasjon, og tyder på at vi kanskje lever i den generasjon som skal få oppleve hans gjenkomst. Om dette er tilfelle er det mye mulig at Antikrist er i live i dag. Vi må våkne opp, og være klar over at tiden heretter fram til Jesu komme kan være kortere enn vi aner.

Å VÆRE KLAR

Når vi har kunnskap om framtiden burde det føre til personlige forandringer i dag. En blivende brud som vet at bryllupsdagen er bare noen uker unna venter ikke til den siste dagen før hun forbereder seg. Vissheten om den kommende dag bestemmer hennes planer og aktiviteter slik at hun er beredt når dagen endelig kommer. Gud ga oss kunnskap om framtiden slik at vi kan begynne å forberede oss til det i dag.

Kjenner du Jesus? Har du tatt imot ham som Frelser og Herre i ditt liv? Hvis ikke, gjør det nå! Vend deg fra dine synder, og motta Guds tilgivelse. Da kan du gjøre deg rede til Jesu gjenkomst.

En vesentlig del av vår forberedelse er at vi alltid har et blikk oppad. Bibelen sier: ”Vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet” (Tit 2:13). Jesu gjenkomst er noe vi skal lengte etter. Apostelen Paulus skrev en gang om ”alle som har elsket hans komme” (2. Tim 4:8).

En annen del av vår forberedelse til Jesu gjenkomst er å ha et blikk innad. Vi må holde vårt hjerte rent ved å bekjenne våre feiltrinn. Apostelen Johannes skrev:

”Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren” (1. Joh 3:2-3).

Apostelen Peter er også inne på det samme når han skriver: ”Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred” (2. Pet 3:14).

I tillegg til å se oppover og innover, må vi også se utover med tanke på at Jesus skal komme tilbake. Vi trenger å ha et blikk utover i det vi tjener Herren. Dette er illustrert av Jesus selv i en lignelse:

”Han sa da: En mann av høy ætt drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake. Han kalte da til seg ti av sine tjenere, gav dem ti pund og sa til dem: Driv handel med dem til jeg kommer igjen” (Luk 19:12-13).

La oss bruke det vi har fått av Herren, og tjene ham. Vi må være med og lede andre til tro på Jesus, og dermed fremskynde hans komme (2. Pet 3:12).

En annen viktig del av forberedelsen er å være klar over at i endetiden vil forførere som bringer falsk lære bli tallrike (Matt 24:11). Dette må føre til at vi våker og tar oss i vare:

”Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand. Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus!” (2. Pet 3:17-18).

Vi trenger å være edrue i sinn og kropp, som Jesus sa: ”Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare” (Luk 21:34).

Framfor alt må vi holde fast ved Jesus, og forbli i en relasjon med ham fylt av bønn. Den disippel som sto Jesus nærmest skrev: ”Bli i ham, for at vi kan ha frimodighet når han blir åpenbart, og ikke bli til skamme for ham når han kommer” (1. Joh 2:28).

HERRENS LØFTE

Med tanke på det som kommer i endetiden har vi fått et mektig løfte. Gud vil styrke våre hjerter og istandsette oss til å være ulastelige i hellighet inntil den dagen Jesus kommer igjen. Dette ser vi av følgende vers:

”Må Herren [...] styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet for vår Guds og Fars ansikt når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige” (1. Tess 3:12-13).

”Dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse. Han skal styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag” (1. Kor 1:7-8).

Med dette løfte kan vi gå framtiden i møte med frimodighet.

SEIER I DE SISTE DAGER

Hvis vi virkelig er nær Jesu gjenkomst gjelder det å være på vakt slik at vi ikke blir overrasket når tiden er inne. Vi må ha det klart for oss at Bibelen forutsier de midler som blir anvendt mot menigheten i endetiden. De består hovedsakelig av vranglære, falsk profeti, forførende tegn, sosial boikott, så vel som blodig forfølgelse. Dette er egentlig ikke noe nytt med hensyn til trengsler som menigheten har vært utsatt for opp gjennom historien. Det som er enestående ved den antikristelige trengselstid er det omfang og intensitet som det gjennomføres med.

De troende skal oppleve prøvelser, lidelse, fengselsopphold og til og med død. Mange troende i totalitære land er allerede utsatt for alt dette. Det vil gripe om seg og bli systematisert under Antikrist. Menighetens alminnelige trengselssituasjon vil utvikle seg i dybden, og intensiteten vil øke i tiden like før Jesu gjenkomst. Det vil ikke lenger gjelde bare enkelte områder av kloden. Jesus sa: ”Dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld” (Matt 24:9).

HOLD UT TIL ENDEN

I den siste tid skal menigheten ikke bare lide under vanlig lovløshet i samfunnet. På en spesiell måte skal den rammes av verdens fiendskap og forfølgelse. Antikrist vil forsøke å utrydde menigheten. Bare et Guds inngrep kan avløse trengselstiden og opprette Guds herredømme i det synlige. Dette skal skje når Jesus kommer igjen. Inntil da må de troende stå fast, beholde et trofast vitnesbyrd, og trosse enhver trengsel og fare. Styrke og mot vil bli gitt Guds tjenere til å forkynne evangeliet under den største forfølgelse.

Gjennom endetidens strabaser blir Guds folks tro foredlet:

”Deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull - som lutres ved ild - skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse” (1. Pet 1:7).

Endetidens troende er kalt til å etterligne Sadrak, Mesak og Abed-Nego som ble bortført til Babylon. Disse mennene nektet å falle ned og tilbe den billedstøtten kong Nedukadnesar hadde stilt opp. Som et resultat ble de kastet i den brennende ildovnen, for de sa til kongen:

”Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbildet du har stilt opp” (Dan 3:17-18).

Dette skal også være de troendes innstilling overfor påbudet om å tilbe ”dyrets bilde” (Åp 13:15). De tre mennene i Babylon fikk oppleve at de kunne gå ”løse omkring midt inne i ilden” sammen med en fjerde mann som så ut ”som en gudesønn” (Dan 3:25). Slik skal de troende i endetiden få oppleve at Guds Sønn er nær sine midt i den store trengsel.

Jesus sa til menigheten i Smyrna: ”Frykt ikke for det du skal lide! [...] fengsel [...] trengsel [...] døden” (Åp 2:10), og i Lukas 12:4 sier han: ”Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, og deretter ikke kan gjøre mer.” Jesus sier også: ”Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst!” (Matt 24:13). La oss ta imot disse utfordringer. Om vi ikke gjør det, blir vi som ”den som ble sådd på steingrunn” i Jesu lignelse om såmannen:

”Han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld faller han straks fra” (Matt 13:20-21).

LIDELSE FOR JESU NAVNS SKYLD

Den første menighet var klar over lidelsens og martyriets realitet. Jesus sa til apostlene: ”Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse” (Joh 16:2). I Apostlenes Gjerninger leser vi om mordet på Stefanus, en Guds tjener (Apg 7:59-60), og Jakob, Johannes’ bror (Apg 12:2).

Lederne i den første menighet forberedte de troende på ildprøven de måtte igjennom. Da apostelen Peter skrev til de troende, nevnte han ”den ild som kommer over dere til prøvelse” (1. Pet 4:12). Forfølgelser fortsatte under forskjellige keisere i romerriket, og de troende led forferdelige trengsler. Gjennom århundrer har mange troende lidt trengsel og det fortsetter også i våre dager.

Idéen om at menigheten ikke skal oppleve en trengselstid før Jesus kommer igjen appellerer til en fluktmentalitet i en lidelsessky kristenhet. Dette gjelder særlig blant Vestens troende som har lite eller ingen føling med forfølgelse og lidelse. Troende i kommunistisk- og muslimsk dominerte land derimot vet hva det vil si å bli utsatt for forfølgelse og trengsel.

Bibelen viser at det å lide for Jesu navns skyld er egentlig en normal del av den troendes liv: ”Dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham” (Fil 1:29). Paulus sier også: ”Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler” (Apg 14:22). Etter å ha blitt hudstrøket var apostlene ”glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld” (Apg 5:41). De fleste led senere martyrdød, og i Peters tilfelle ga Jesus til kjenne ”hva slags død han skulle ære Gud med” (Joh 21:19).

Du rygger kanskje ved tanken på at menigheten skal inn i stor trengsel, for da vil du muligens måtte lide, og til og med dø for Jesu skyld. Men vær klar over at flere titalls millioner troende har allerede blitt martyrer siden menighetens begynnelse for snart 2000 år siden. Har du frykt for forfølgelse, la den blekne i lyset fra Jesu snare gjenkomst og den herlighet som skal bli din. Paulus sier:

”Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham. For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal bli åpenbart på oss” (Rom 8:17-18).

Apostelen sier også: ”For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål” (2. Kor 4:17).

MER ENN SEIER

Når det gjelder det å bli forfulgt til døden vil martyrene seire, selv når motstanderne deres synes å seire. Vi leser i Åpenbaringen 13:7: ”... det ble gitt det [dyret - Antikrist] å føre krig mot de hellige og seire over dem.” Men vi leser også om de troende:

”De har seiret over ham [djevelen og dermed Antikrist] i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden” (Åp 12:11).

Disse omtales også som ”de som hadde seiret over dyret” (Åp 15:2). Dette går i tråd med det Paulus sier om vår innstilling til forfølgelse:

”Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss” (Rom 8:35-37).

Apostelen Peter gir oss oppfordringer innfor den tid som kommer:

”Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart” (1. Pet 4:13).

”Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser. Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere” (1. Pet 5:8-10).

La oss være helt overgitt til Herren Jesus og forbli tro mot ham uansett hva det måtte koste. Vanskelige tider ligger foran Guds menighet, så vi gjør vel om vi grunner på salmisten Davids ord:

”Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg” (Sal 23:4).

Det gjelder å være urokkelig rotfestet i troen. Vi trenger å gå framtiden i møte fullt klar over realiteten bak disse ord av Jesus:

”I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden” (Joh 16:33).

HOLD DEG VÅKEN!

Etter alt vi har sett på, melder dette spørsmålet seg: Kan vi vite når Jesus kommer tilbake? For å komme fram til et svar må vi studere det Jesus selv har å si om dette. I Matteus 24:36 sier han: ”Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far.” Jesus sier at bare Faderen kjenner selve tidspunktet for gjenkomsten. Datoen for denne store begivenhet er en hemmelighet som ”Faderen har fastsatt av sin egen makt” (Apg 1:7). Og siden vi ikke vet datoen når Jesus kommer tilbake, ber han oss om å være beredt og våke (Matt 24:42,44). Å våke vil si å være åndelig alert, og å holde seg våken moralsk sett. Når man våker, sover man ikke. Om dette sier Paulus:

”Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue” (1. Tess 5:5-6).

Å ”sove” vil si å leve i åndelig og moralsk troløshet. Men er man våken kan man unngå dette, og være i stand til å skjelne og følge med.

Å SE OG Å VITE

Jesus sier at endetidens troende skal være spesielt oppmerksomme på visse begivenheter. Når de ser disse ting skje da kommer vissheten om at hans gjenkomst er nært forestående:

”Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren” (Matt 24:32-33).

Hva er det de troende skal se som varsler Jesu gjenkomst? Blant annet er det ”ødeleggelsens styggedom”. Jesus sier: ”Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om” (Matt 24:15). Som vi har tidligere kommet fram til utløser denne begivenhet ”en trengsel så stor” (v.21), dvs. den store trengsel.

Jesus nevner også falske messiaser og falske profeter som skal ”stå fram og gjøre store tegn og under” (v.24). Blant disse er Antikrist og den falske profet. Og like før Jesus kommer skal ”solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes” (v.29).

Det er ikke før man ”ser alt dette” at man vil ”vite at han er nær og står for døren”. Det er altså tydelige tegn som fører en fra uvisshet om tiden for Jesu gjenkomst til visshet om at det er like før det skjer. Denne vissheten kommer når tiden er inne, og ikke før. For å kunne få med seg alt dette er man nødt til å våke hele tiden. Vi skal våke nettopp fordi vi nå ikke vet når tiden er inne, slik Jesus sa:

”Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer” (Matt 24:42).

Jesus stopper ikke der, men fortsetter med å si:

”Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i sitt hus” (Matt 24:43).

Vissheten om når på natten tyven kommer, gjør at man våker og er beredt. Slik blir det i endetiden. Først våker man for å være i stand til å gjenkjenne tegnene. Så kommer vissheten om at Jesu komme er rett rundt hjørnet: ”Når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren” (Matt 24:33). Når man ser ”alt dette” befinner man seg i den store trengsel. Da vil man våke, ikke fordi man ikke vet når Jesus kommer, men fordi man nå vet det! Jesus sier jo at husbonden våker når han vet når på natten tyven kommer. På denne måten vil ikke Jesu gjenkomst komme uventet som en tyv man ikke forventer. Paulus skriver:

”Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten [...] Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv” (1. Tess 5:2,4).

Det er altså ikke Guds vilje at Jesu åpenbarelse skal komme uventet som en overraskelse på de troende. Slik vil verden oppleve dagen for Jesu gjenkomst, men om de troende våker vil de ikke være uforberedt. Jesus sier om dette:

”Dersom du ikke våker, skal jeg komme som en tyv” (Åp 3:3).

Dette forteller oss at om man våker, skal ikke Jesus komme uventet. Han maner oss til å ta oss i vare slik at ikke dagen for hans gjenkomst skal komme som en snare:

”Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden” (Luk 21:34-35).

FORKUNNSKAP

Ved ett tilfelle sammenlignet Jesus sin gjenkomst med vannflommen som kom på Noahs tid:

”Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer” (Matt 24:37-39).

Verden visste ikke når vannflommen ville komme, men det gjorde Noah. En uke før det begynte å regne, talte Gud til Noah:

”For sju dager heretter vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil utslette fra jordens overflate hvert levende vesen som jeg har skapt” (1. Mos 7:4).

Slik Noah fikk forkunnskap skal også endetidens troende som våker få det. De vil, blant annet, se og gjenkjenne ”ødeleggelsens styggedom”. Da vil de vite at det er tre og et halvt år igjen til Jesus kommer. Følgelig, burde ikke Jesu gjenkomst skje uventet for de troende. Vi gjentar det Paulus sier: ”Men dere, brødre, er ikke i mørket så dagen skulle komme over dere som en tyv” (1. Tess 5:4).

Når vi ser på hva Bibelen har å si om Jesu gjenkomst er det klart at vi ikke kan sette opp en dato når denne begivenhet skal finne sted. Bare Gud Faderen kjenner datoen. Men vi vet i alle fall at det ikke kan skje i morgen, eller neste uke, eller neste år, siden Antikrist ennå ikke er stått fram.

Samtidig kan vi ikke hevde med sikkerhet at det vil gå mange år innen Jesus kommer. Å påstå at det er lenge igjen kan bli et påskudd til å leve upassende. Ifølge Jesus, er det den onde tjeneren som sier i sitt hjerte: ”Min herre dryger med å komme! - og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg” (Luk 12:45). Vi skal heller ligne den kloke tjeneren som trofast arbeider for sin herre i ventetiden, uansett hvor lenge den er. Jesus sier:

”Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer. Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier!” (Luk 12:42-44).

Ved å tjene Jesus holder vi oss rede til hans gjenkomst. På denne måten vil vi fremdeles være rede når tiden er inne.